Ja-siden i Irland jubler etter at valgdagsmålinger tyder på at de har vunnet striden om å fjerne et tillegg i grunnloven som i praksis forbyr abort. Foto: AP / NTB scanpix

Irland sier ja til abort

To av tre irer sier ja til å endre grunnloven slik at abort kan bli tillatt. Det viser det endelige resultatet av folkeavstemningen.

Ved 19-tiden lørdag var resultatet klart: Drøyt 66 prosent sier ja til å fjerne et grunnlovstillegg fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren, mens nesten 34 prosent har stemt nei. I praksis har tillegget ført til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare.

Ja-flertallet var tydeligst i byene, blant de unge og blant kvinner. I kun én av Irlands 40 valgkretser, Donegal helt i nord, fikk nei-siden flertall med nesten 52 prosent av stemmene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jubel og tårer

Ja-siden jubler over den overveldende seieren, og fredag ettermiddag strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire.

– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til Irish Times.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner». Allerede lørdag formiddag erkjente de nederlaget.

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.

Opptellingen er i full gang etter den irske folkeavstemningen. De første offisielle resultatene er ventet lørdag ettermiddag. Foreløpig valgdagsmålinger tyder på at to av tre irer stemte for å fjerne et grunnlovstillegg som i praksis forbyr abort. Foto: AP / NTB scanpix

Ny lov

Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge fram et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover være historie.

Varadkar var selv nei-mann i starten, før han skiftet side og stilte seg i spissen for ja-kampanjen.

– Takk til alle som stemte i dag. Demokratiet i aksjon. Det ser ut som vi blir historiske i morgen, skrev Varadkar etter at valgdagsmålingene ble offentliggjort.

Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg er full av følelser og særlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått fram med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.

John McGuirk, talsperson for abortmotstandere i Irland, sier nei-siden har tapt avstemningen om abortavstemningen i Irland. Bildet er tatt utenfor et stemmelokale fredag. Foto: AP / Peter Morrison / NTB scanpix

Slag for kirken

Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølge Irish Times.

Til og med i konservative Connacht-Ulster, der nei-siden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge Irish Times.

Resultatet kan bli nok et slag for den katolske kirkens autoritet. For tre år siden sa irene ja til å tillate ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Valgframmøtet var stort allerede fra morgenen av. Så langt tyder opptellingen på et frammøte på nærmere 65 prosent.

Ifølge den britiske avisa Independent dro anslagsvis 24.000-30.000 irer bosatt i utlandet hjem for å stemme.

NTB-Bibiana Piene

Les også
– Et nederlag for livsvernssaken
Les også
To målinger med klart flertall for å fjerne Irlands abortlov
Les også
Dette bør du vite om valget
Les også
Historiene som vipper valget
Les også
Nei-siden erkjenner nederlag i Irlands abortavstemning