Raftovinner og redningskvinne

Ofte er Raftovinnerens trygge hus siste sjanse for kvinner på flukt fra terrorister og voldelige menn.

Søndag får Yanar Mohammed (55)Raftoprisen for sin innsats for kvinners rettigheter i krigsherjede Irak.

For egen regning og risiko har hun blant annet bygget opp et nettverk av trygge hus for voldsrammede kvinner. For dette har hun hisset på seg både islamister, kvinnenes familier og sin egen regjering. Der krisesenter i andre land får offentlig støtte, gjør Yanars satsing på trygge hus at hun selv må gå i dekning for å unngå myndighetenes vrede.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Tenk, mange mistenker oss for å drive bordeller. De kan ikke se noen annen forklaring på at flere kvinner bor alene i et hus, sier hun oppgitt, da Dagen møtte henne til tre kvarters tilmålt intervju på Hotel Terminus i Bergen.

LES:Irakiske kvinner om tap og savn, tro og håp

Hun er ganske liten av vekst, men utstråler denne verdige myndigheten som enkelte mennesker får etter å ha slåss lenge og hardt for en sak. Selv ikke den irakiske justisministeren viker hun unna for. I en debatt på nasjonalt TV fortalte hun ham hva hun syntes om statens manglende vilje og evne til å beskytte landets kvinner.

– På vei ut av studio passerte vi ministerens store livvaktkorps. De var tungt bevæpnet. Vi kjørte vekk så fort vi bare kunne.

Feil vei

Utviklingen har gått baklengs for irakiske kvinner de siste 30 årene. Livet er blitt stadig hardere.

– Da jeg var ung, hadde kvinner i Irak det bra, sammenlignet med mange andre land i Midtøsten. I de store byene var det vanlig at kvinner tok høyere utdanning. Selv på landsbygda fullførte de fleste grunnskolen.

Av ulike grunner emigrerte Yanar og familien til Canada i 1993. Ti år senere, like etterSaddams fall, flyttet hun hjem til Bagdad og startet Organisasjonen for kvinners frihet i Irak. Hun hadde ikke bodd der lenge før hun erfarte at ting hadde endret seg.

LES OGSÅ:Fant datteren til salgs på internett

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var høsten 2003. Hun var på vei ut av kontoret for å kjøpte lunsj, da en kollega advarte henne mot å gå ut alene. Hun skjønte ikke hvorfor, men lot ham følge seg.

– I det vi gikk bortover gaten, kjørte en bil med tre menn opp ved siden av meg. Det var som om de sjekket meg ut. Plutselig stoppet de og kom ut. Et øyeblikk var jeg redd for at de skulle dra meg inn i bilen, men da kollegaen min stakk hånden i innerlommen og antydet at han hadde våpen, snudde de.

Yanar hadde hørt at både unge jenter og voksne kvinner ble kidnappet på gaten og solgt til sex-industrien. At hun selv nesten ble et av ofrene, i lunsjpausen, midt på lyse dagen, hadde hun aldri trodd.

Slagmark

– I dagens Irak er kvinnekroppen blitt en slagmark, sier Yanar Mohammed.

– Menn misbruker kvinner til egen forlystelse, til profitt, til å hevne seg på motstandere og som våpen i krig. Som kvinne blir du automatisk et angrepsmål. Du blir ikke sett på som fullverdig menneske.

Etter hvert som de sekteriske motsetningene økte etter Saddams fall, ble det farlig for kvinner å bo alene. I familier der mannen var arrestert, kunne familiene bli dobbelt rammet ved at kvinnene ble oppsøkt og voldtatt.

Også i yrkeslivet og på universitetene opplevde kvinner økende problemer. De ble tvunget til å dekke seg til og utsatt for sex-trakassering fra sine overordnede.

– Å klare å forsørge seg selv uten å bli kompromittert ble plutselig svært vanskelig. Sjefer som hadde fått ny makt gjennom forbindelser høyere oppe i systemet, følte seg fri til å trakassere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Mange kvinner ble også rammet ved at sønnene deres forsvant. Unge menn ble anholdt i store antall. Mødrene måtte vente i årevis uten å få vite hva som hadde skjedd.

Skjulesteder

Da Yanar Mohammed flyttet hjem, var målet å overvåke situasjonen for kvinners rettigheter når det nye Irak skulle bygges. Ikke minst var hun opptatt av å få på plass en ny sekulær og egalitær grunnlov.

Ganske snart begynte kvinner å oppsøke den nye organisasjonen for å få hjelp. Det gikk ikke lenge før Yanar brukte det meste av tiden sin på å opprette skjulesteder for å redde kvinner fra vold, æresdrap og seksuelle overgrep. Hun innså at det ikke var nok å jobbe for bedre rettigheter på sikt, når kvinner som var i akutt fare ikke hadde noe sted å gjøre av seg.

LES MER:IS lokket Amer med millioner

Frustrasjonen var stor da myndighetene sa nei til opprettelsen av krisesenter.

– Flere offentlig ansatte truet oss og sa at jeg ville bli holdt ansvarlig hvis jeg startet slike sentre, men jeg sa at jeg ville gjøre det uansett. Så lenge vi bruker våre egne hjem til «trygge hus», kan de ikke stoppe oss.

Hvor Yanars trygge hus faktisk befinner seg, er det likevel ikke så mange som vet. Hun bor på hemmelig adresse.

Mosul

10. juni 2014 erobret IS Mosul, Iraks nest største by. Yanar Muhammed var rystet. Hun beskriver erobringen som korrupt og hevder at mennesker i ledende stillinger ga vekk byen for egen vinnings skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dagen har skrevet mye om hvordanIS drev kristne og andre minoriteter på flukt fra Mosul. Yanar minner om at byens kvinner, uansett tilhørighet, ble svært hardt rammet.

– De befant seg plutselig under kontroll av denne reaksjonære, diskriminerende og kriminelle gruppen. Ganske snart begynte våre venner i Mosul å ringe og fortelle at IS dro kvinner ut av hjemmene sine og bortførte dem.

Hardest rammet av alle var jazediene. Nær 3500 yazedikvinner ble bortført. Mange av disse ble holdt som sex-slaver. I desperasjon tok flere titalls av dem livet sitt. Yanar og organisasjonen hun leder ser det som en av sine store oppgaver å gi overlevende yazedikvinner mot til å leve videre.

– Selvmord ble den eneste måte å unnslippe på. Vi vil vise at de hadde andre alternativer, sier Raftovinneren.

LES OGSÅ:Ber norske politikere om hjelp til yazedikvinner

Nå er hun redd for at enda flere kvinner og barn kommer til å lide når tusener legger på flukt for å slippe unna kampene om Mosul.

– Den humanitære krisen kan bli enorm de neste ukene.

– Hvordan takler du å møte så mye lidelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Yanar svarer med å beskrive forvandlingen som skjer med kvinnene på sentrene hun driver.

– Når jeg ser hvordan de kommer inn som ofre og etter hvert blomstrer og har fått nytt håp, gir meg krefter til å fortsette.

– Dessuten var det et velkomment pusterom å få Raftoprisen. Det var en seier da irakisk fjernsyn viste bildet mitt og opplyste at jeg er tildelt en internasjonal pris. Det gir meg mer autoritet hjemme i Irak.