Misjon mye viktigere enn politikk

Til høsten er det lokalvalgkamp for alle pengene for Sten Sørensen, men denne uka er han stevnesjef og bare det – selv om han tar imot kjente rikspolitikere på podiet i Sarons Dal.

KrFs ordførerkandidat i Lyngdal vet å skille mellom sine mange ulike offentlige roller, og han har litt å holde styr på: Pastor i Misjonskirka i Lyngdal, listetopp for Kristelig Folkeparti samme sted, styreleder i Troens Bevis, redaktør for bladet deres og skribent og taler i flerfoldige sammenhenger.

DIREKTE: Her kan du følge med på det som skjer i Sarons Dal

Lørdag startet det store sommerstevnet i Sarons Dal. Det varer i ni samfulle dager. Der er selvsagt Sørensen stevnesjef. Og torsdag ønsker han partilederne Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre velkommen til podiet. I tillegg har han selv intervjuet statsminister Erna Solberg på forhånd, og opptaket kjøres på storskjerm når Støre og Hareide kommer. Sørensen styrer showet og er altså programleder og «journalist» også.

Mange hatter

Men han hevder hardnakket at han har styr på alle hattene.

– Du er selv politiker, ordførerkandidat og kristenleder. Hvordan kombinerer du dette nå rett før valgkampen tar av for alvor, sågar i møte med to sentrale partiledere?

– Hverken Arbeiderpartiets eller KrFs politikk vil bli nevnt fra talerstolen på torsdag. Her skal vi ikke flagge politikk. Og denne uka er jeg stevnesjef, ikke politiker. Ingen spørsmål skal kunne brukes til fordel for et politisk parti. Jeg kunne intervjuet en troende fra et hvilket som helst parti. Jeg preker jo enormt mye, men fra prekestolen nevner ikke jeg ikke politikken med et ord, forsikrer Sørensen som er topper Kristelig Folkepartis liste i Lyngdal, men aldri faller for fristelsen til å sanke stemmer i den største frikirka i bygda.

– Alle vet at jeg er politiker, men der er det predikanten de hører.

Bortsett fra dette mener han at politikere flest burde være mer frimodige og snakke oftere om hva de tror på.

– Det er bare i Norge politikere ikke skal få snakke om sin tro. Rundt om i verden er det naturlig, men her må man putte troen i en skuff. Jeg ønsker å være frimodig og snakke om den viktigste personen i livet mitt, og å kunne si det overalt. Det er naturlig for meg, sier Sørensen.

– Hvordan unngår du at det likevel oppfattes som rolleblanding her på sommerstevnet og på andre arenaer?

– Jeg har vært så tydelig på at dette ikke er et politisk møte. Her i Sarons Dal driver vi ikke politikk, men misjon. Og vi driver ikke partipolitikk, men hit kommer det kristne fra alle partier.

Aril stemte KrF

For to år siden ble det mediestøy da Troens Bevis-gründer Aril Edvardsens sønn, Rune, som nå leder misjonsarbeidet i store deler av verden, markerte sin støtte til Arbeiderpartiet.

Til Fædrelandsvennen sa Kari Edvardsen, Aril enke, fredag at mannen alltid stemte på Kristelig Folkeparti.

– Mediene skaper ofte et inntrykk av at Aril stemte Arbeiderpartiet, og før han ble frelst, var Aril AUF-er. Han var på leir på Utøya og en radikal type. Han ble radikal også da han fikk kristentroen. Så var det en del som kobla dette sammen. Han hadde også mange Ap-folk i slekta, for han kom fra arbeiderslekt. Men til meg sa Aril at han stemte KrF. «Da gjør jeg i alle fall ikke noe galt», sa han.

Misjon viktigst

Uansett er det ikke politikk, men misjon som er viktigst for de fleste i Sarons Dal. Det var også åpningsmøtet lørdag kveld på alle vis preget av.

– Dette er jo et kristent stevne. Hva tenker du om all oppmerksomheten som årets politikerbesøk får?

– Hos oss er dette en bitteliten sak. Innslaget med partilederne er ikke hoveddelen i møtet på torsdag. Rune (Edvardsen, red.anm.) skal preke, så sentrale kristne spørsmål kommer fram. Vi samler 7000 mennesker hvorav minst 1000 barn som får en topp opplevelse. Det gjør at de kommer igjen, og vi er nesten de beste på denne sektoren i Norge, tror Sørensen. – Misjon er så viktig hos oss at man skal oppleve at man kommer på et misjonsstevne her. Innholdet er ikke at det er to-tre politikere som kommer, understreker Sørensen.

Han skylder litt på mediene som stort sett later til å være opptatt av kristne stevner når det kommer politikere. På torsdag har sågar Dagsrevyen tilsagt sitt nærvær. Ellers er det smått med kristenlivsdekning i de toneangivende sekulære mediekanalene.

– Det er rart, enda de kristne stevnene samler så mye folk. Hadde det vært idrett, hadde det vært stor oppmerksomhet om dette, sparker han.

– Men jeg takker Gud for at politikerbesøkene setter Sarons Dal på kartet. Og jeg håper at mange får med seg at dette er et sted der Jesus er når Dagsrevyen rapporterer til de tusen hjem fra et kristent stevne. Vi må være takknemlige for det, for da blir dette kanskje sommerens kristne mediebegivenhet. Det viktige her er at gjennom dette kommer Jesus fram. Jeg skal intervjue partilederne om deres tro, ikke om politikk, understreker Sørensen.

Ikke bare aksjonere

– Er politikerbesøk en naturlig del av et kristent stevne?

– Gjennom stevnet gir vi samfunnsmessige signaler om ting som vi synes er viktige. Jeg mener at det skulle bare mangle at våre arenaer var interessante for politikerne når de reiser rundt omkring. Det må være interessant for dem å møte så mye folk, for det er jo mange som kommer hit. Aril (Edvardsen, red. anm.) snakket om dette for lenge siden. Han sa at han skulle ønske kristenfolket kunne komme med gode signaler til politikerne, ikke bare aksjonere når noe er galt. Vi må komme med ting som har betydning for landet, sier Sørensen som imidlertid ikke tør å slippe salen til for åpen mikrofon. Men det vil nok tilflyte politikerne noen innspill i alle fall.

– Så politikersamtalene er soleklart en Aril-arv?

– Ja, han begynte jo med dette. Aril var jo virkelig samfunnsengasjert. Vi som er her i dag, har bare tatt opp noe av denne arven.

Alminneliggjort

– Hva har politikernes nærvær hatt å si for Sarons Dal-stevnene gjennom de siste fem tiårene?

– Jeg tror at slike innslag rett og slett har alminneliggjort oss. Det har gjort at Sarons Dal ikke er blitt sett på som noe spesielt eller oppfattet som en sekt. Når aktuelle og sentrale personer, som KrFs Kåre Kristiansen, SVs Otto Hauglin og Arbeiderpartiets Einar Førde var her på 70- og 80-tallet, tenkte folk kanskje at det ikke var så skummelt å dra hit. Jesus ble ufarlig. Alle dem som det har gått i stå for, har kanskje kunnet tenke at Jesus ikke er den siste, men det første løsningen.

Barnegigant

Og stevnegeneralen kan melde at tilstrømningen er god og jevn også i år, ikke minst blant de yngre årganger. De er i stor grad ute i de såkalte planetene, med skreddersydde aktiviteter for de ulike alderstrinnene. Alt i alt kommer det trolig 7000 mennesker innom Sarons Dal på ni dager. Det må trolig være Norges største kristne sommerstevne. Noen er med hele veien, noen kommer midt i og drar igjen, noen kommer mot den siste av de to helgene mens mange lokale og fra landsdelen ellers er innom bare på enkeltmøter.

I Sarons Dal-hallen kan de fylle på med 3200 mennesker før brannvesenet sier stopp, men det kryr av folk andre steder på området.

– Dere er svære på barn og ungdom. Slår dette også ut i sterk misjonsinteresse i framtida, ikke bare i gøy og moro for barna mens de voksne er på møte?

Blir frelst

– Ja, det yrer av barn her, sier Sørensen som har vært sjef for herligheten i ti år og kan fortelle at mange får misjonsgnisten her i unge år. De minste barna utfordres ikke personlig, men når de kommer i tenåra får de invitasjon til å ta imot Jesus som sin frelser. Da følger gjerne iveren for misjon med på kjøpet. Det skal i alle fall vanskelig unngås i omgivelser som dem i Sarons Dal.

– Hva slags forventninger har du til årets stevne?

– Jeg håper folk skal få oppleve Jesus-begeistring og misjonsbrann. Begge deler trengs. Det er en stor gruppe av kristenfolket som kommer hit, men vi har mye mer å ta ut. Blant landets kristne er det mye uforløst kapital. Hvis noen kan få en brann for Jesus og for medmennesker her, og da også for verdensmisjon, er det bra. Mange barn og unge tar sin beslutning for Jesus her, sier Sørensen som forteller at mange barn har ikke-troende foreldre med seg.

– Ja, hvor mange uomvendte kommer hit?

– Edvardsen-familien har alltid hatt en god relasjon til bygda, og det kommer en del på kveldene, særlig fra nærområdene. Noen er nysgjerrige og finner veien opp hit og ser. For noen har musikken vår stor appell. Vi ser mange på stevnene som vi aldri ser i menigheten vår, Kirken i Dalen.

– Hvor mange blir frelst i år?

– Hvert år er det noen som tar imot. Vi har innbydelser på møtene og veiledere som snakker med dem som kommer fram. Men det pleier å være flere titalls som tar imot Jesus på møtene. Det er det vi mest at alt er glad for. Det er mye viktigere enn politikk, sier Sten Sørensen.