KrF spør om jøder og muslimer skal få fri på sine helligdager

Bakgrunnen er henvendelse fra Det Mosaiske Trossamfund til Kristelig Folkeparti.

Slik lyder spørsmålet Hans Fredrik Grøvan har stilt kulturminister Thorhild Widvey. Svaret er ventet denne uken.

– Bakgrunnen for spørsmålet er en uttalelse fra Det Mosaiske Trossamfund, hvor de peker på at praktiseringen av trosdager og helligdager for jøder fortonte seg veldig ulikt i det offentlige sammenlignet med det private næringslivet, sier Grøvan til Dagen.

– Det private er mye mer fleksibelt, sier han.

Ikke øke

– Så hvordan tenker du det? At muslimer skal ha fri på id, men jobbe 1. juledag?

– Vi tar ikke til orde for noe frislipp av fridager, men mer en skjønnsmessig praktisering av ordningen. Vi må vise mer forståelse for hva som er viktig for den enkelte, mener Grøvan.

Han er klar på at det er offentlig sektor som må skjerpe seg.

– I det private får man det til, men ikke i like stor grad i det offentlige.

– Hva med skoler og barnehager? Det vil vel lugge litt hvis alle skal søke fri til forskjellige tider?

– Jo, men allerede i dag praktiseres dette forskjellig. Foreldre kan søke fri når som helst på året. Samtidig må det være praktisk mulig for skolen eller barnehagen å gi fri. Man kan ikke få helt andre regler bare fordi man tilhører en minoritetsreligion.

Klarer det

I USA har byen New York, som er det største skoledistriktet i landet, lagt to muslimske helligdager inn i skoleåret fra neste høst.

Alle New Yorks 1,1 millioner elever i den offentlige skolen får dermed fri på id al-fitr og id al-adha, som er de to viktigste muslimske helligdagene.

– Dette er en fornuftig endring og en bekreftelse på at USA har en voksende muslimsk befolkning, sier ordføreren Bill de Blasio om avgjørelsen ifølge NTB.

Id al-fitr (festen for bruddet) er avslutningen på fastemåneden ramadan. Id al-adha (offerfesten) markerer avslutningen av den årlige pilegrimsferden til Mekka.

Støtte

For Grøvan og KrF er det altså ikke snakk om å bytte ut de kristne helligdagene.

– Men det går på en mer fleksibel praktisering for minoritetene.

– Hvordan er støtten til dette innlegget i KrF?

– Forslaget har støtte, sier han.

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, gikk for en tid tilbake ut i Vårt Land og antydet behovet for det som Grøvan nå foreslår. I dag kan arbeidstagere og elever i videregående skole, som ikke er medlemmer av Den norske kirke, ta ut to fridager i forbindelse med høytider. Joys mener det ikke er tilstrekkelig.

– Vi merker på våre medlemssamfunn at flere av deres medlemmer har utfordringer knyttet til å få fri på religiøse høytider. Jødene og muslimene har for eksempel flere hellig­dager de trenger å ta fri til, sa hun til avisen.

Kalenderen

Både de jødiske og de muslimske fridagene er bevegelige, og havner ikke på samme dag hvert år.

Sunnimuslimene feirer profeten Muhammeds fødselsdag 3. januar. Shiamuslimene feirer dagen fem dager seinere. I år er det ramadan i juli, noe som er muslimenes største høytid og en av periodene det ville være aktuelt med fri.

Fasten starter 18. juni og avsluttes 17. juli, med Id.

Hos jødene er det flest feiringer på høsten, men purim og påsken feires på våren. Nyttåret - RoshHaShana er i september, etterfulgt av Yom Kippur og Sukkot. Hanuka feires i begynnelsen av desember. Flere av disse feiringene vil være fridager for jøder.