Foretrekker det gode og de gamle

Egne sommermøter med gammelt vekkelsespreg må til for å friste den kristne eldrebølgen.

– Salige visshet, Jesus er min!

Over 300 gråhårede pinsevenner og andre stemmer i på formiddagsmøtet i Hedmarkshallen. Denne uken er det tiende gang de over 50 får sitt eget sommerstevne på Hedmarktoppen på Hamar.

Den godt voksne og eldre garde trenger egne samlinger, på sine premisser, ifølge deltakere og arrangører.

– Vi tar voksengenerasjonen på alvor, sier driftsleder Ingunn N. Frøyshov ved Hedmarkstoppen.

– Gi folk det de vil ha, og de blir fornøyd. 50 pluss-folka trenger åndelig påfyll og fornyelse. De kommer ofte litt krokbøyde med stokk, og går igjen høyreiste, for å overdrive litt, sier Frøyshov.

Og hva er det som skal til for å trekke godt voksne? Jo, evangelietoner, gode, gamle lovsanger, bønnemøter og tradisjonell forkynnelse.

– Det er som et sommerstevne i gamle dager. Folk gjenkjenner sangstil, forkynnelse og møteform, det må være litt vekkelsespreget, sier Frøyshov.

Musikkstil

Det kan ekteparet Solfrid (68) og Mindor (67) Sporsheim bekrefte. Ekteparet fra Haukra i Romsdal er her for niende gang.

– Vi liker oss godt her. Det er mye de samme talerne og sangene som da vi ble kristne på 70-tallet og begynte å være med på Hedmarktoppen, sier Solfrid.

Men de setter også pris på yngre talere som Øystein Gjerme og Thomas Åleskjær, som var innom i fjor.

– Hvorfor trengs eget stevne for de over 50?

– Vi trives bedre, det må vi være ærlige og si. Det andre sommerstevnet (på Hedmarktoppen, journ. anm.) er kjempebra for hele familien, men når du er ferdig med den alderen og ikke har små unger... Det er klart at det er en annen generasjon, med annen musikkstil, sier Solfrid.

50-åringene er på jobb

Paret setter også pris på å møte gode venner og predikanter som har besøkt deres lokale forsamling.

– Det sosiale er en viktig del. Og det er viktig at de som kommer fra små plasser får se at vi er mange, sier Mindor.

Men de vedgår at det gjerne er mest folk over 60 og 70 år som kommer. I alle fall i ukedagene.

– 50-åringene er vel på jobb, sier Mindor.

– Er 50-åringene så «unge» at de kanskje har en annen kultur når det gjelder musikk og talere?

– Jeg tror ikke det har noe med talere å gjøre. Jeg vet ikke. Det er en stund siden jeg var 50.

Garnkasting

Så tusler de inn på formiddagsmøtet. Der ledes sangen av USA-baserte Ole Johnny på sang og Ruth Larring på synth. Det er godt trykk i folket, men snart setter alle seg før neste sang kommer.

– Velkommen til dette sted. Velkommen til våre åpne hjerter...

Tidligere arrangerte Hedmarktoppen pensjonistseminarer, men de ble nedlagt fordi det ikke kom nok folk. Da fikk driftslederen tips om å legge seg mer på «vekkelseslinjen».

– Det var som å kaste garnet over på den andre siden. Første kvelden kom 800 personer, jeg fikk nesten sjokk, sier Frøyshov.

Arrangøren legger vekt på å hedre dem som har bygget menighetene, inspirere til å leve i fornyelse og utfordre folk til å fortsatt gjøre en innsats.

– De over 50 er en enorm ressurs!

Etter talen på formiddagsmøtet med oppmuntres flokken til å gi til misjonsarbeid.

– Du blir aldri så gammel at du blir pensjonert i Guds rike. Du som er oppe i åra, kommuniserer bedre med dem i din aldersgruppe enn ungdommene gjør, sier Yngvar Aarebrot.

Henda i været

– Det er veldig mye liv i forsamlingen, smiler Oddvar Tegnander (83). Misjonæren, predikanten og forfatteren leder bønnesamlingene hver morgen. Bønnen er i et skolebygg som kalles Rotunden på Hedmarktoppen. Og sangene står i boka «Himmeltoner» som ligger på alle stolene.

– Folk leder i bønn og foreslår sanger. Det går av seg selv, og er en fin start på dagen, sier Tegnander.

Denne morgenen anslår han at det kom 100 til bønnemøtet. Han regner med flere i helgen. Han strekker ut armene der han står bak et rundt, høyt bord foran alle stolene.

– Vanligvis står jeg sånn og dirigerer sangen.

– Er det henda i været-stil?

– Begge deler. De fleste pleier å løfte hendene. Mange står og ber i tunger. Og så ber man på norsk. Sangene synges med trykk på hver setning, smiler han.

Favoritten er «Navnet Jesus blekner aldri».

– Hvorfor trengs stevne for de over 50?

– Det kom fordi det andre stevnet ble litt for stort oss eldre, vi forsvant i mengden. Jeg setter pris på at stylen ble litt mer ungdommelig, men så fikk noen ideen at vi skulle samle oss.

Han understreker at det handler om «kulturen fra the good old days».

– Vi liker å synge de gamle sangene. Jeg er ikke mot trommer og trompet og gitar, men det går mest i piano. Og så kommer det folk fra alle kirkesamfunn. Vi ønsker alle velkommen, sier Tegnander.