Tempelaktivisten mistet niese i brutal terror

Hun kjemper for å bygge et jødisk tempel og bor selv på omstridt land i Israel. Men i sommer opplevde bosetter Yael Kabilio marerittet.

– Hun var en så vakker og perfekt jente, smart og talentfull, sier Yael Kabilio.

Iført svart skjørt, hodesjal og en lilla t-skjorte over en hvit genser, viser hun sørgmodig fram et bilde av niesen Hallel Yaffa Ariel (13) hjemme i stuen sin.

Hallel elsket å danse, men siste skoledag før ferien var det brått slutt. Hun ble knivdrept av en palestinsk 19-åring mens hun sov i sin egen seng i slutten av juni. Hjemmet var i utkanten av den israelske bosettingen Kiryat Arba vedHebron by, et område med mye uro det siste året.

– Han gikk inn gjennom porten til bosettingen og kort tid etter kom han inn gjennom vinduet og knivstakk henne flere ganger, forteller tanten.

LES:Hun drømmer om sekulær tostatsløsning

Familie i sjokk

Gjerningsmannen ble skutt og 13-åringen ble kjørt til sykehuset, der hun døde av skadene. Bare én måned tidligere var familien utsatt for en bilulykke der bilen ble knust, men ingen personer ble skadet. Så rammet tragedien dem på ordentlig. Både familien og nasjonen var i sjokk.

– Det knuste hjertet mitt, sier Kabilio.

Yael håper at niesen ikke led, da knivstikkene skjedde så fort.

– Hun sov og kroppen var hel.

Datteren Anael Morias (12) bat mitzva, den jødiske konfirmasjonen, er utsatt. Hun var ofte sammen med kusinen og de var nære venner.

– Jeg gråt og trodde ikke at det hadde skjedd. Hun var som en søster, forteller Anael stille.

Tidligere bodde Hallels familie i en leilighet i andre etasje i samme hus. Senere flyttet de bare 15 minutters kjøretur unna, til Kiryat Arba nærmere Hebron, der de driver en vingård.

Anael fikk vite om kusinen mens hun var på skolen. Det var siste skoledag, og læreren skal ha vært så sterkt berørt at karakterkortene ikke ble delt ut.

LES:Kø av jøder vil minnes drept 13-åring

Flere bosettinger

Med en rekke knivangrep og drapet på rabbi Michael Mark ved bosettingenOtniel lenger sør, ble palestinske områder på Vestbredden avsperret i sommer, noe som gikk ut over 700.000 palestinere.

LES:Gravid kvinne knivstukket

Israels myndigheter reagerte på drapet med å godkjenne flere hundre boliger i en rekke bosettinger, til protester fraFN. Videre satte regjeringen av 50 millioner shekel for å styrke det jødiske samfunnet i bosettingen og ellers i Hebron.Netanyahu uttalte at han mener at bosettere møter «ond terrorisme» på en «heroisk» måte.

Utdanningsminister Naftali Bennett fra sionistpartiet Jødisk Hjem sa under Hallels begravelse at bosettingene forhindrer angrep påTel Aviv, noe Haaretz-skribent Uri Misgav fnyser av:

«Statsråd Bennett lyver. Bosettingene holder ikke Israel trygt. (...) Hun ble knivstukket til døde i sengen sin fordi sengen var et steinkast fra okkuperte Hebron», skriver Misgav.

Farlig område

Yaels familie er ikke uvant med terror. De bor i bosettingen Elazar på Vestbredden, 30 minutters kjøring i skuddsikker bosetterbuss sør for Jerusalem.

Ved busstoppet utenfor Elazar er det en liten kontrollpost. Solen steiker på et par bosetterkvinner som står og venter til de får haik med passerende biler som skal i samme retning. Her deler man på transportmulighetene.

Utenfor Kabilios hus frisker grønne trær opp på den steinete og tørre tomta. Klær henger til tørk langs husveggen. Inne står bildet av Hallel solid plassert på en overfylt reol i en enkelt inn­redet stue.

På veggen henger et maleri med det nye tempelet opplyst fra himmelen. Fra stuevinduet har Yael utsikt til arabiske landsbyer i det fjerne. Utenfor står familiens hund på vakt.

– Her gikk forfedrene våre da de skulle fra Hebron til tempelet.

Yael kjenner flere bosettere fra området som er drept i årenes løp i ulike terrorangrep.

– Det har generelt vært flere angrep det siste året.

– Er du bekymret for ditt eget liv?

– Busstoppet ved neste bosetting i Gush Etzion er svært farlig, der har det vært mange hendelser med kidnapping, knivstikking og påkjørsler, sier hun om den palestinske terroren.

– Hvorfor vil dere bo i bosettinger?

– Ulike typer folk gjør det, og dette er ikke for alle. Vi tror at vi må bosette landet for å utvide det. Vi må tro på at det er vårt land. Det er Guds løfte at vi skal være i disse områdene, sier Kabilio.

– Hvorfor tror du palestinerne angriper?

– De har en annen kultur og språk. Mange oppdrar sine barn til å bruke vold. De skyter i luften for å feire at de er ferdig på videregående skole, hevder tanten.

Kampsaker

Søsteren Rina, Hallels mor, har vært svært synlig i mediene med sin sorg etter drapet på datteren. Hennes engasjement for å innta «løfteslandet» har også vært tydelig.

– Alle tar sånt ulikt. Rina valgte å snakke, og det synes jeg er bra. Hun er en sterk personlighet, sier søsteren.

Dagen var til stede da en stor mengde av familie, venner og støttespillere 12. juli troppet opp ved inngangen tilTempelplassen for å holde en minnemarkering for Hallel. Samtidig krevde de å få be på Tempelplassen, noe jøder ikke har lov til i dag. Det fikk de ikke, men de slapp inn i mindre grupper, slik som er vanlig praksis.

Yael viser fram et filmklipp der Hallel blir spurt om hva Tempelplassen betyr for henne. Hun svarer at det er et sted å foreneIsraels folk. Hallels foreldre samler nå inn penger for å starte et besøkssenter der hun ble drept.

– Jeg tror folk ble berørt da Hallels hjerte ble knivstukket, sier Kabilio om oppmøtet.

Tempel for fred

Yael vet ikke helt hvordan, men håper på at «the arab issue» på en eller annen måte vil forsvinne på sikt. Samtidig som hun håper at jøder og arabere kan leve sammen i fred når bare templet er bygget.

For foruten å være ideologisk bosetter, er hun styreleder for gruppen Women for the Holy Temple som i 15 år har kjempet for å gjenreise det tredje templet i Jerusalem. Der er også søsteren Rina med.

– Vi vet ikke når det kan bygges, men vi gjør alt vi kan før den tid. Tempelet er viktig for å få fred over hele verden.

Gruppen støtter forskning på hvordan tempelets ritualer ble gjennomført før i tiden, og de har selv gjennomført ofringer med prest, et digert alter, levitter og hele seremonier. De kurser kvinner i å bake spesielle offerbrød, og viderefører ideen om å gjenreise templet.

LES:Noen har aldri snakket med andre kvinner enn sin kone

Prøver på dialog

Nylig gikk den årlige sørgetiden over de tidligere templene av stabelen i Israel, som endte med et opptog i Jerusalem til støtte for et nytt.

Men for tiden står Klippedomen og Al Aqsa-moskeen «i veien» for et nytt tempel på selve Tempelplassen. Den muslimske verden følger nøye med for at ikke jødene skal utfordre «status quo» ved å lempe på restriksjonene for ikke-muslimers adgang til området. Riving av muslimske helligdommer blir neppe møtt med åpne armer.

– Med all denne spenningen, er krig veien for å få bygget ­tempelet?

– Jeg ber hver dag om at det ikke skal bli krig. Vi prøver å jobbe på en fredfull måte og ønsker ikke å gjøre det gjennom vold. Særlig som kvinner ønsker vi ikke spenninger, men dialog. Vi har også møter med de venstreorienterte. Det er ulike måter å få fred på. Men vi kan ikke si at dette området ikke er vårt og la det skure.

– Har dere dialog med araberne?

– Vi kunne hatt dialog med dem, men det er ikke poenget. Akkurat nå trenger vi dialog i vårt eget folk, sier Kabilio.

– Har du selv arabiske venner?

– Nei. Jeg er ikke mot det, men vil heller ikke ta initiativ for å komme i dialog med dem.

– Bidrar du og kvinnegruppen til å øke konflikten med palestinerne?

– Nei. Konflikten har eksistert lenge allerede. Vi jobber med å spre kunnskap, bidrar ikke til konflikt, sier Kabilio.