Grenseblokade gir tomme kirkebenker

Etter at Nepal vedtok ny grunnlov har den indiske minoriteten i landet blokkert grenseovergangene. Dermed blir både kirke- og skolebenker stående tomme.

– Mange som mistet husene sine under jordskjelvet bor fremdeles i leirer. Nå skulle gjenoppbyggingen vært i gang, men uten drivstoff til å frakte materialer stagnerer dette arbeidet. Nettene er allerede kalde og det går mot vinter, forteller Johannes Slettedal på epost fra Nepal.

Han er en av tre studenter fra Hald Internasjonale Senter i Mandal som er på et halvt års utveksling i landet. Dette i regi av Fredskorpset og Strømmestiftelsen. Prosjektet de er engasjert i heter Sahas, som jobber med landsbyutvikling. Hovedfokus er matsikkerhet og økt klimabevissthet.

Sekulært

Den 20. september vedtok Nepal sin sekulære grunnlov som de har ventet på i mange tiår. Grunnloven tar sikte på å styrke skifte fra et hindumonarki til et sekulært og føderalt demokrati. Tre dager senere svarte landets store nabo i sør med å blokkere grenseovergangen til Nepal. India mener deres eget folk som er bosatt sør i landet, i Terai-området, som kalles for Madeshifolket ikke blir tilgodesett godt nok i Nepals nye grunnlov, og er misfornøyd med hvordan Nepal har delt opp landet i nye regioner. Madeshifolket krever at Terai-området blir deres egen stat. India støtter dette.

Blokaden har store konsekvenser. I byene må familier nå lage mat ved å fyre opp bål på gata. De pleier å bruke gass, som er blitt mangelvare. Matprisene skyter i været, fabrikker må stenge og elevene kommer seg ikke på skole. UNICEF har estimert at på grunn av drivstoffmangel er 1,6 millioner barn fratatt muligheten til skolegang.

– Verre enn skjelvet

HimalPartner holder tett kontakt med Nepal. De har arbeidet i landet i mange tiår. Generalsekretær Heidi Westborg Steel var selv i landet i september, da nepalerne fikk sin «17. mai».

– Det som skjer nå er bare tragisk. De var så glade når de fikk grunnloven, etter femti år med forhandlinger og konflikter. Utfordringen for myndighetene ligger i at åpner de nå grunnloven igjen, for å svare på kravene fra den indiske minoriteten, så åpner man hele grunnloven. Det vegrer de seg for å gjøre, sier hun til Dagen.

– Hva sier deres kontakter om situasjonen i landet nå?

– Nepalerne er pragmatiske, de finner løsninger. Det har de gjort, derfor har det tatt tid før det har blitt kritisk. Nå oppleves situasjonen som verre enn jordskjelvet, sier noen av våre partnere i landet.

Generalsekretæren forteller at universitetet i Katmandu har ikke kunnet starte enkelte klasser igjen etter ferien nå i høst, fordi studentene ikke har drivstoff til å komme seg tilbake til byen med.

– Utfordringen er bensin og gass til å lage mat. Nå er det overlevelse som gjelder. All oppbyggingen etter jordskjelvet er lagt på is.

Denne krisen rammer byene verre enn landsbygda. På bygdene har folk begynt å bruke ved igjen, for å få laget seg mat. I byene er det vanskeligere.

– Nå går folk sammen om å lage mat, for å lage middag.

Nedgang

Også kirkene merker nedgang i antall gudstjenestedeltagere.

– Hvert år kommer hundrevis av ikke-kristne til kirkene i Nepal, fordi de vil bli kristne, sier generalsekretær CB Gahatraj i National Christian Federation til Christianity Today.

– Disse folkene vil lære mer om kristen tro og liv, før de lar seg døpe. Men i den nåværende situasjonen vil de bli skuffet. Vi har akkurat gått tom for drivstoff til å drifte våre vanlige aktiviteter og vårt misjonsarbeid, sier han.

I følge tidsskriftet har enkelte menigheter sett en halvering av antall deltagere på møtene sine.

Slettedal vet ikke hvordan situasjonen er for kirkene, men sier den kollektivtrafikken som går er overfylt en tidligere.

– Men nepalerne er et omtenksomt folk, og tar vare på hverandre. De hjelper hverandre så godt det lar seg gjøre, så det forundrer meg ikke om folk ordner ting på en alternativ måte, og kommer seg til kirken likevel.

Misjonsforbud?

Nepals nye sekulære grunnlov sikrer alle mennesker trosfrihet. Men den har også en klausul om at «ingen skal forsøke å endre eller konvertere noen fra en religion til en annen, eller forstyrre eller ødelegge andres religion. Slik aktivitet vil være straffbart».

– Dette kan brukes som hjemmel for restriksjoner og diskriminering i fremtiden, sier Elijah Brown i organisasjonen 21st Century Wilberforce Initiative, som jobber for trosfrihet.

– Hva skjer i landet nå? Er det initiativ for å få hevet blokaden?

– Situasjonen er veldig forvirrende. Det er uklart hvor ansvaret ligger. Det går masse rykter om blokaden. Det kan synes som det faktisk er nepalere selv som blokkerer grensen som reaksjon på at de ikke får representativitet i henhold til grunnloven, sier generalsekretæren.