Prester nektet å spre aske

Ingen av prestene i Oppdal kirke ønsket å delta på askespredning. Dermed måtte pårørende hente prest fra nabobygda.

Knut Rolvsjord døde før jul. Fylkesmannen hadde innvilget hans søknad om askespredning, og før sin død var Rolvsjord klar på at han ønsket at den kirkelige seremonien skulle skje fra kirken i hjembygda Oppdal, skriver lokalavisen Opp.

Men Rolvsjords pårørende måtte gå noen runder før de kunne få gjennomført friluftsmannens siste ønske om å få spredt asken hans i naturen. For hverken sogneprest Arne Aspeland eller sogneprest Øyvind Vognild ønsket å delta på askespredningen.

– Vi ble veldig overrasket og skuffet, sier avdødes sønn, Torje Rolvsjord, til Opp.

Dagen lyktes ikke med å komme i kontakt med Rolvsjords etterlatte.

Full rett

Familien måtte hente presten fra nabobygda Melhus for å få gjennomført seremonien.

Men de to prestene i Oppdal har full mulighet til å nekte å være med på askespredning. Kirkemøtet hadde saken på sitt bord i 2012, etter at Bispemøtet hadde gitt en teologisk uttalelse. Biskopene var uenige seg i mellom, men landet på at det ikke var noe læremessig grunnlag for å avvise kirkelig gravferd som etterfølges av askespredning.

Kirkemøtet tok biskopenes standpunkt «til etterretning» og vedtok samtidig at «prester og andre kirkelige ansatte kan reservere seg mot å delta ved askespredning og eventuelt i gravferden forut for denne».

Ti søknader

For sogneprest Aspeland ble det en vanskelig kommunikasjonsutfordring å skulle delta i en askespredningsseremoni. Røttene i hinduismen kommuniserer menneskets tilbakevending til verdensaltet, spredt for vinden, forklarer Aspeland.

– Denne seremonien har en helt annen ideologisk ballast enn det kirkelig gravferd har. Vi skal forkynne det kristne håpet og oppstandelsen. Spredning av asken taler i mot dette, sier han til Dagen.

De to prestene har ønsket å holde debatten på et prinsipielt plan. Aspeland mener også at saken er blitt i overkant dramatisert, siden det ikke er uvanlig at prestene i prostiet jobber på tvers av sognegrensene.

Presten har heller ikke fått mange reaksjoner fra folk i bygda.

– Et annet moment er jo at familien ikke vil få et gravsted å gå til. Også det veier tungt for oss.

Avisa Opp melder at Fylkesmannen har ti søknader inne fra folk som vil spre asken sin. Aspeland tror det dreier seg om folk fra sentrale strøk.

– Vi har mye fjell her, og det kan være folk som har gått i fjellet og vil spre asken sin der, sier han.

Ingen trussel

Flere begravelsesbyråer tilbyr tjenester for å legge til rette for askespredning.

– Vi merker en markant oppgang i forespørsler. Jeg tror det handler om tilgang på informasjon, og at loven nå gjør det enklere, forteller Benjamin Nordling, daglig leder ved Jølstad Begravelsesbyrå i Fredrikstad, til NRK Østfold tidligere denne måneden.

Under 300 av de 41.000 personene som dør hvert år, blir spredd for vinden, ifølge tall Vårt Land har innhentet. Samtidig sier hver tiende nordmann at de ønsker asken sin spredd på havet eller et annet sted, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Gunnar Hammersmark, direktør i bransjeorganisasjonen Virke Gravferd, sier de ikke opplever økningen i askespredning som en trussel.

– Fortsatt er det svært få som velger denne løsningen. Dette er et av valgene som gravferdsloven åpner for, sier han til Dagen.

Han bekrefter at enkelte byråer tilbyr assistanse ved askespredning.

– Men mange pårørende gjør dette selv.

Ikke enige

Da Kirkemøtet behandlet saken i 2012, ble det mye debatt. Særlig den hinduistiske koblingen til askespredningen ble trukket inn som argument mot at dette var noe kirken skulle befatte seg med. Øyvind Benestad satt i komiteen som behandlet saken og var tydelig fra talerstolen.

– Jeg er sterkt i mot at kirken skal delta eller ha noe som helst med askespredning å gjøre. Det mener jeg av sjelesørgeriske, pedagogiske, teologiske og praktiske grunner. Dette er en fremmed skikk med veldig mye fremmed tankegods. Det vil føre til enda mer religionsblanding, sa han.

Mange andre gikk også på talerstolen og var kritiske, men kunne leve med at kirken gikk inn for muligheten til askespredning, såfremt det ble mulig å reservere seg fra å delta.