Kirken kan miste ansvar for gravferder

Regjeringen signaliserer at ansvaret for gravferder kan flyttes fra Den norske kirke. Kirkeverge Gerhard Hansen frykter det vil utmagre kirken.

I forslaget til statsbudsjett åpnerKulturdepartementet for å flytte ansvaret for gravferdsforvaltningen fra kirken til kommunene. Det kan gå hardest ut over de små kommunene, mener kirkeverge Gerhard Hansen i Os sokn.

– Arbeid med kirkegårdene er en del av de totale årsverkene som er knyttet opp til gravferdsdriften. Tenker man at de arbeidsplassene skal flyttes over til det kommunale, vil også stillingene blir overført. Det vil magre ut kirken, på den måten at organisasjonen blir smalere, og man i større grad må ha flere deltidsstillinger, sier han.

Hardest vil det gå utover de små kommunene hvor kirketjener og kirkegårdsarbeider er en kombinert stilling. En ny ordning kan gi kirkene problemer med å tilby hele stillinger.

– Det blir lett en svakere organisasjon og kompetansen blir noe dårligere. Slike stillinger gir ofte større utskiftninger ettersom folk er på jakt etter større stillinger. Det fører igjen til dårligere kompetanse og kunnskap, sier Hansen.

Det varFri Tanke som først omtalte saken.

Varsler gjennomgang

Regjeringen arbeider med et lovforslag om tros- og livssynssamfunn som vil bli presentert til neste år. Som en del av dette arbeidet er det varslet en gjennomgang av finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn.

– Det er da også naturlig å se på ansvarsfordelingen mellom kommunene og de kirkelige fellesrådene når det gjelder gravplassforvaltningen og om denne bør endres eller ikke, skriver statssekretærBård Folke Fredriksen (H) iKulturdepartementet i en e-post til Dagen.

Ser ikke behovet

Fra 1. januar 2017 skillesDen norske kirke fra staten, men det er ingen sammenheng mellom det som skjer 1. januar og vurderingen rundt kirkegårdene, melder Kulturdepartementet. Det tror ikke Senterpartiets kirkepolitiske talspersonAnne Tingelstad Wøien.

– Jeg kan ikke se en annen grunn enn at det er en sammenheng, for det har ikke vært noen utfordringer i forhold den praksisen.

Så lenge det ikke ligger et konkret forslag på bordet ønsker ikke Tingelstad Wøien å kommentere konsekvenser.

– Jeg registrerer at de har tenkt å gjenomgå det, men vi i Senterpartiet er fornøyd sånn som det er i dag og ser ikke at det er noe kjempebehov for å endre den praksisen selv om kirke og stat skiller lag, sier Tingelstad Wøien, som er nestleder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Bratt læringskurve

Kirkevergen i Os frykter at kompetansen skal forsvinne hvis kirken ikke lenger skal ha ansvar for gravferdsforvaltningen.

– Uansett trostilhørighet handler det om å bli møtt med respekt og kunnskap. Det er noe kirken har vist at de er gode på, og det tilsier at man bør fortsette med det. En slik kompetanse kan selvsagt bygges opp over tid andre steder også, men når det gjelder jussen og ikke minst møte med mennesker, tror jeg de har noen bratte læringskurver foran seg, sier Gerhard Hansen.

Kan speile dagens ordning

Det er ikke første gang at kirkegårdsansvaret blir diskutert, og det kommer heller ikke som en overraskelse påInghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.

– Det er naturlig at det spørsmålet blir stilt. Når spørsmålet om kirken og stat er oppe i en totalvurdering er gravplassen en del av den virksomheten, sier hun.

Så lenge signalene fra regjeringen ikke er mer konkrete, er ikke Hareide Hansen sikker på at kommunen tar over ansvaret. Men hvis det likevel skulle skje, frykter hun ikke store forandringer.

– Det kan bli en speilvending av prinsippet som ligger der nå. I forhold til gravferdsloven, hvor kirkene kan spørre kommunen om å hjelpe de med å utføre oppgavene. Hvis kommunene nå får ansvaret kan de spørre kirkene om de kan utføre oppgavene. Det er en mulighet som kan sikre mindre kirker både kompetanse og fulle stillinger. Samtidig kan det gjøre en overgang enklere for kommunen hvor de kan benytte seg av den kompetansen kirkene sitter med.