En av tre nordmenn gir bort feriepenger

Nepal-krisen har trigget folks giverengasjement, mener Redd Barna. En av tre nordmenn vil bruke litt av feriepengene til veldedige formål, viser gallup utført for Dagen.

Fellesferien står for trappene, sommer og sol er i vente. Hvordan planlegger folk å disponere feriepengene som tikker inn på konto? InFact har gjort en spørreundersøkelse for Dagen. Den viser at nordmenn ikke har planer om å bruke alt på is og sydenferie.

I undersøkelsen svarer nemlig en av tre ja på spørsmål om de har planer om å gi til veldedige formål i sommer. Det gleder landets hjelpeorganisasjoner.

Les også: Norge øker støtten til Nepal med 100 millioner

– Tallene kan sees på som en spesiell respons på Nepal-krisen, sier markedsdirektør i Redd Barna, Ingrid Svendsen.

– Jeg tror gjerne at antall givere ville vært mindre uten den krisen, kanskje en av fire. Slike ekstraordinære situasjoner trigger folks giverengasjement.

– Ifølge Svendsen er sommeren normalt ingen høysesong for å gi penger. Tradisjonelt sett er det på høsten og i julehøytiden at folk gir mest.

– Er du fornøyd med tallene?

- Tallet er ganske godt, men man ønsker jo selvsagt alltid at folk gir mer, sier hun.

Les også: Rekordstor giverglede til Nepal-ofrene

Feriepenger

– I Norge har vi en veldig fin tradisjon og kultur for å gi og for å bry oss. Jeg hører ofte om folk som har det som en tradisjon at de gir en del av feriepengene sine til ulike veldedige formål, sier Ragnhild Toyomasu, markedssjef i Kirkens Nødhjelp.

– Det finnes dem som mener at de støtter mer enn nok via skattepengene sine, ettersom deler av statsbudsjettet brukes på bistandsarbeid. Hva tenker du om det?

– Jeg kjenner til flere som mener staten bør ha ansvar for bistanden. I Norge har vi en tradisjon for at privatpersoner engasjerer seg og tar ansvar sammen med statlig bistand. Det at folk finner en organisasjon de identifiserer seg med er en givende ting, det gir folk et større perspektiv og en mulighet til å fokusere på noe større enn seg selv.

Positiv

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, er generelt positiv til Norges giverglede, både offentlig og privat.

– Å gi er i samsvar med våre idealer, både filosofiske, religiøse og humanistiske. Å gi er ikke bare å gjøre det gode, men også i samsvar med våre interesser. Konsekvensene av ikke å hjelpe der det er stor nød er å overlate millioner til håpløshet, bitterhet og en ustabilitet som kan skape utrygghet, også hos oss.

Eldre gir mest

Det er mer enn dobbelt så mange eldre som gir sammenlignet med de unge, ifølge InFacts undersøkelse. Folk gir mest i aldersgruppen 65 år og oppover. Av de spurte som sa at de hadde planer om å gi, tilhører 45 prosent denne aldersgruppen. Unge i aldersgruppen 18 til 29 år, gir minst, og utgjør cirka 20 prosent av giverne.

– Min bestemor var minstepensjonist, men hun gav en større andel av sine penger til veldedige formål enn det jeg og min generasjon gjør. Alle som har lest Bibelen kjenner til historien om enken som gav sin skjerv på tross av sin fattigdom. Der har vi mye å lære vi som er verdens rikeste og tryggeste folk, sier Egeland.

Egeland mener at han ser gode tendenser blant unge også, på tross av tallene.

– Jeg opplever at mange unge er idealister og er opptatt av verden vi lever i.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.