Sunde medgir grove feil i Forsvaret

Grove feil ble begått da norske marinefartøyer ble solgt og endte hos vestafrikanske paramilitære selskaper, medgir tidligere forsvarssjef Harald Sunde.

Selv kjente han ikke til dette før Dagbladet avslørte saken.

– Jeg er meget skuffet og beklager dypt at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har begått så grove feil, sa Sunde da han møtte til høring i Stortinget kontroll- og konstitusjonskomité torsdag.

Sunde mener årsaken til svikten er at denne avdelingen i etaten han ledet gikk gjennom tøffe omstillinger.

Salg diskutert jevnlig

Han vedgikk at salget av seks missiltorpedobåter, støttefartøyet KNM Horten og tre andre fartøyer var et omfattende salg og at det derfor jevnlig ble diskutert på møter med Forsvarsstaben. Likevel sier han at han ikke kjente til detaljene om hvem som kjøpte båtene eller prosessen rundt salget.

– Det er overraskende hvor lite Sunde, som var forsvarssjef den tiden disse salgene pågikk, hvor lite kunnskap han selv har hatt. Det er ikke et hvilket som helst salg, sier Helge Thorheim (Frp), som er saksordfører i saken.

Han sier samtidig at det er mye som tyder på at Forsvaret var under sterkt press fra Forsvarsdepartementet om å selge fartøyene for å få inn penger.

Til Vest-Afrika

Sundes forgjenger som forsvarssjef, Sverre Diesen, møtte også til høring, men Sunde var den som måtte tåle de tøffeste spørsmålene.

Komiteen ville blant annet vite hvorfor ingen undersøkte nærmere selskapet CAS global. Dette var registrert i Storbritannia og ga en erklæring om at MTB-ene og KNM Horten skulle seile under britisk flagg og med europeisk mannskap.

Men Sunde medgikk at det fra første stund var klart for Forsvaret at fartøyene skulle benyttes utenfor vestkysten av Afrika.

Bygd for militære formål

Sju av båtene var bygd for militære formål, deriblant seks missiltorpedobåter, såkalte MTB-er, og støttefartøyet KNM Horten.

– Disse sju fartøyene ble demilitarisert før salget, hvor alle våpen og militære komponenter, inkludert festeanordninger og tilrettelegging for våpenbruk, ble fjernet. Fartøyene ble malt om i sivile farger, og alle militære kjennetegn fjernet. Båtene framsto således på lik linje med andre sivile båter av samme størrelse, sa Sunde.

– Utenriksdepartementet godkjente at fartøyene etter demilitariseringen ikke var lisenspliktige etter eksportkontrolloven, sa han.

De tre øvrige fartøyene var mindre, sivile fartøyer. Disse krever ikke automatisk eksportlisens.

– Det har imidlertid vist seg i ettertid at det har vært mangelfull etterlevelse av regler og god forvaltningsskikk i avhendingsprosessen.

Spesielt salget av kystvaktskipet Titran peker seg ut med flere grove feil, ifølge Sunde. (©NTB)