Russland ruster opp ved norskegrensen

Russland ruster opp like ved norskegrensen, men etterretningssjef Kjell Grandhagen mener nabolandet i dag ikke utgjør noen militær trussel mot Norge.

– Det er vanskelig å se en rasjonell grunn til russisk og militær aggresjon mot Norge i et kort eller mellomlangt perspektiv, sier Grandhagen, men legger til:

– På den annen side er intensjoner noe som kan endres raskt.

Grandhagen hadde viet mye av sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund mandag til Russland.

Norges store nabo i nord har opprettet en ny fellesoperativ kommando med ansvar for store deler av russisk Arktis, det er nye flybaser langs hele den russiske nordkysten og på de polare øygruppene, og Russland etablerer to nye brigader i Arktis, påpekte Grandhagen.

– De tilfører nye og moderniserte våpensystemer i alle forsvarsgrener på løpende bånd, konstaterer han.

Nye raketter

Kolahalvøya huser Russlands viktigste atomvåpenbase. Flåten med atomubåter som ligger her, har fått nye og moderniserte interkontinentale raketter.

Ifølge Grandhagen er tilførselen av nye våpen og ny teknologi ment både å gi større evne til å benytte atomvåpen og å beskytte russernes egne strategiske kapasiteter og kjerneområder.

– Disse våpnene har rekkevidde til å dekke store deler av norsk land-, luft- og sjøterritorium, sier Grandhagen.

I tillegg forventes det at Nordflåten vil få flere nye kamp- og støttefartøyer i løpet av året.

Sender budskap

Mandag innledet Russland en større militærøvelse i Nordishavet. Grandhagen synes øvelsen i seg selv er uproblematisk, men legger merke til at den kommer på et tidspunkt når forholdet mellom Russland og Vesten er mer anstrengt.

– Det er først og fremst en politisk signalvirksomhet fra russisk side for å fortelle omverden at Russland har et sterkt forsvar og at man ikke må undervurdere Russlands kapasitet. Det er budskapet, sier han.

Orkestrering

Russlands annektering av Krim-halvøya og «aktiv orkestrering» av opprøret i Øst-Ukraina har vært et hovedfokus for E-tjenesten det siste året.

Grandhagen sier tjenesten kan dokumentere den russiske innblandingen i Øst-Ukraina:

* Russland har levert hundrevis av stridsvogner, panserkjøretøyer og artilleri til separatister i Øst-Ukraina.

*Det russerne kaller «russiske frivillige» i Øst-Ukraina i er realiteten russiske leiesoldater rekruttert fra russiske militære enheter.

*Russiske spesialstyrker i umerkede uniformer utgir seg for å være separatister.

* Russisk bemannede og kontrollerte luftvernsystemer og andre regulære russiske enheter befinner seg inne på ukrainsk jord.

– Fortsatt godt forhold

Russlands to viktigste mål er å styrke sin status som stormakt og regional dominans i det tidligere sovjetiske området, påpeker Grandhagen.

– Vi vurderer at det fortsatt er i Russlands interesse å ha et godt bilateralt samarbeidsforhold til Norge, til tross for at Ukraina-krisen også har påvirket forholdet mellom våre to land, sier Grandhagen.

Russland ser på Arktis som strategisk viktig og har derfor en sterk egeninteresse av at nordområdene og Arktis forblir en lavspenningsregion, sier Grandhagen.