Frykter prestekrise

Nesten 30 prosent av prestene i Den norske kirke er over 60 år. Presteforeningen er bekymret over utviklingen.

– Det er en veldig urovekkende tendens. Vi befinner oss i en potensiell krisesituasjon der det om få år kan være stor mangel på prester, sier leder i Presteforeningen, Gunnar Mindestrømmen til Dagen.

Oppdaterte tall Dagen har fått tilgang til, viser at nesten 30 prosent av prestene ansatt i Den norske kirke er over 60 år gamle. Beregningen inneholder bare tall for prester i fast stilling, så vikariater kommer derfor utenom.

Det tilsvarer omtrent 10 prosentpoeng flere over 60 enn i andre yrkesgrupper. Bakgrunnen for denne sammenligningen er en undersøkelse som Statistisk Sentralbyrå har gjort. Av totalt rundt 2,7 millioner sysselsatte, er 504.000 i aldersgruppen 55 - 74 år. Det vil si rundt 20 prosent. Nesten hver tredje prest over 60 år.

– Krisen kan oppstå plutselig. Jeg er spesielt nervøs for overgangen fra stat til kirke i 2017. Skjer denne på en utrygg måte kan vi risikere å miste mange samtidig, fortsetter Mindestrømmen.

Generasjonsulikhet

I 2017 blir Kirkerådet arbeidsgiver for prestene som tidligere har forholdt seg til staten. Mindestrømmen forteller at det finnes nok utdannede prester til å dekke det store behovet, men at disse velger å arbeide med andre ting.

– Jeg tror det både handler om lønn og andre rammevilkår rundt jobben. For mye arbeid, for lite fritid og for uklare skillelinjer mellom disse faktorene, sier han.

Mindestrømmen mener også at tidene har forandret seg, og at det ikke nødvendigvis er like attraktivt å arbeide som prest lenger.

– Jeg tror det er snakk om en generasjonsulikhet. Nå ønsker folk tydeligere og ryddigere rammer rundt jobben sin. Funn i ulike rapporter viser at nyutdannede prester jobber i tre-fire år og så slutter de. Arbeidssituasjonen er ikke forenelig med moderne familieliv.

Ønsker frihet

Bernhard Pedersen er 76 år og en av prestene på over 70 som fremdeles er i arbeid. Stavangerkaren har hatt lengre og kortere vikariater i flere kirker rundt om i Norge etter at han passerte Den norske kirkes pensjonsgrense som er på 67 år, med mulighet for å arbeide til fylte 70 vel å merke. Allikevel savner han ikke stabiliteten en fast jobb gir.

– Jeg nyter den friheten jeg har ved å ikke være knyttet til noe fast sted. I sommer avsluttet jeg et tre års langt prestevikariat fordelt på kirkene Gjesdal, Dirdal og Oltedal utenfor Stavanger. Nå er jeg akkurat ferdig med en tre måneders arbeidsavtale i Nord-Norge. Der er det alltid bruk for prester, sier han til Dagen.

Forrige uke skrev avisen om Jens-Petter Jørgensen som måtte gå av som menighetsarbeider i Frikirken mot sin vilje. I kjølvannet av hans avgang samlet avisen inn en oversikt over pensjonsalder i flere ulike kirkesamfunn i Norge.

Regjeringen kunngjorde nylig at den absolutte pensjonsalderen på 70 år er foreslått hevet til 75 år. Dette ser Pedersen positivt på, men han er likevel klar på at det må finnes valgmuligheter i begge ender.

– I vår yrkesgrupper kan vi fortsette så lenge vi har helse til det, og så lenge vi kan gjøre rede for oss, sier han. Allikevel er det noen som blir slitne tidligere enn andre, og de bør få lov til å gi seg ved fylte 62 slik reglene er i dag.

Foreslår lekfolk som vikarer

I Kirken er nesten en tredjedel av prestene over 60 år gamle. Når minstealderen for pensjon er på 62 år, kan krisen komme fortere enn forventet. Pedersen mener at kirken bør tenke på muligheter som kan kompensere for de som eventuelt slutter innen kort tid.

– Vi bør snakke med erfarne lekfolk som kan steppe inn der det er behov. På den måten kan vi utligne mangelen til vi har flere unge som ønsker å arbeide som prester.

Han synes det er viktig at kirken tar vare på de eldre som ønsker å stå videre i arbeid, fordi disse også kan være en mulig løsning på den potensielle prestekrisen.

– Pensjonistene er en ressurs. Vi er friskere enn før og vi ønsker å stå lenger.