Det norske folk slår ring rundt Casper

Historien om åtte år gamle Casper med Downs syndrom har truffet en nerve i det norske folk.

Lørdag formiddag har hele 89.000 personer støttet Facebook-aksjonen for gutten.

– Jeg blir helt paff, sier Cathrine Silver Frøsaker (23), søster til Casper.

Les også: - Fikk hatbrev

Hun synes det har vært modig av foreldrene å stå frem med dette, men at det også har vært fantastisk å se så mye kjærlighet komme frem fra folk i Norge.

– Det gir oss mye kjærlighet at det er så mange som støtter oss, fortsetter hun.

Det var på tirsdag at familien kom hjem fra ferie og fant et håndskrevet brev i posten. Beskjeden var tydelig: «Er det ikke snart på tide at dere tar mongoen deres selv?» Det anonyme brevet var skrevet med hentydning til familiens sønn, Casper, en gutt i andre klasse med dobbeltdiagnosen Downs syndrom og autisme. Monica Frøsaker, mor til Casper, valgte å publisere brevet, og responsen har ikke latt vente på seg.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg er ganske tom, sier Cathrine.

Vanskelig tid

Caspers søster har vært på telefonen med journalister hele onsdag. Alle vil snakke med henne for å høre hvordan familien har det. Tiden etter at familien mottok hatbrevet har vært vanskelig.

– Det er så vondt, sier hun.

– Jeg ønsker for alt i verden å skåne ham for dette her.

Cathrine er så opprørt at det er vanskelig å forholde seg saklig, sier hun, og forteller til Dagen at hun er opprørt over at noen kan finne på å gjøre noe slikt.

– Jeg blir opprørt når det viser seg at standarden for hva som er normalt er så liten.

Søsteren kjenner på en vond følelse av den manglende respekten og forståelsen Casper har blitt møtt med.

- Vi får høre så mye stygt. Ting som at sånne som Casper tar av skattepengene til folk. Jeg blir så sint, sier hun.

Det at det kommer fra mennesker i nabolaget gjør det ekstra vondt.

- Dette er jo foreldre som går på skolen vår. Jeg tenker på hvordan de skulle forholdt seg til det hvis deres eget barn plutselig ble skadet eller syk eller fikk en diagnose.

Samtidig er hun også glad for all støtten hun har fått og stolt av foreldrene sine.

– Jeg syns mamma har vært veldig modig som har sluppet inn journalister og andre for å fortelle denne historien. Vi er tross alt bare en liten privat familie.

Les også: Downs-fedre ut av skapet

Vekker reaksjoner

Blant dem som reagerer er politiker Kjersti Toppe.

– Holdningene og beskrivelsene er hårreisende, sier hun.

Hun er glad for at folk reagerer når de hører om Caspers historie. Samtidig er hun bekymret for den mindre synlige forakten som hun mener finnes i folket. Dette mener hun er like skadelig som åpent uttrykt forakt.

– Foreldre forteller om blikk når de går på gaten. Spørsmålet er om den mindre synlige forakten ville kunne oppnå tilsvarende mobilisering, sier hun.

Politikeren legger til at hun mener det er problemer i måten saken har blitt fremstilt på.

– Jeg opplever at det er en elefant i rommet. Alle kan ta avstand fra ordvalg og sjikane, men samtidig er det et press fra befolkningen om at man skal ta avstand fra folk med Downs syndrom.

Toppe mener at det ikke er noe enkel løsning på problemet.

– Man må gjøre en langsiktig jobb for å innarbeide gode holdninger i samfunnet som også får med seg hver enkelt, sier hun.

Toppe legger til at det er viktig å sende signaler fra Stortinget og andre myndighetsområder, men nevner også skolen som en plass hvor holdninger dannes.

– Man kan ikke bare vedta dette. Det må arbeides med. Opplysning er viktig, og det er viktig at folk blir kjent med sykdommen og de som har den diagnoser, forklarer hun.

Kan relatere

Trude Trønnes-Christensen er selv søster til en med Downs syndrom, og har skrevet boken «Jeg rekker opp hånden for deg». Hun forteller at hun kjenner seg igjen i det å stå nær et barn som er sårbart og blir utsatt for støtende holdninger.

– Vi trenger en løpende verdidebatt. Vi må oppdras som folk og som samfunn, sier hun.

Hun er glad for at folk slår ring rundt familien til Casper, og forteller hvor viktig støtten var i møte med forskjellesbehandling fra flyselskapet Norwegian.

– Broren min ble nektet å fly med Norwegian, og den massive støtten etterpå varmet, sier Trønnes-Christensen.

Hun etterspør likevel at man løfter diskusjonen opp på et høyere nivå - vekk fra det såre og det emosjonelle.

– Dette var viktig for oss i forhold til historien til Stian, fordi det speiler holdninger. Hun som stoppet Stian visste kanskje ikke bedre, legger hun til.

Trønnes-Christensen tror det kan komme noe godt ut av mobiliseringen. Hun mener slike bølger snur noe, og at det kanskje gjør at man har litt andre samtaler rundt bordet.

Vi må hele tiden ta disse samtalene og verne om de verdiene vi ønsker å ha, vi må oppdra oss selv hele tiden, forklarer hun.

Christensen understreker likevel at den viktigste samtalen må skje i lokalmiljøet.

– Lokalmiljøet har et stort ansvar. De må stå opp for Casper og vise hvilket samfunn de ønsker å være for ham. Skolen har en viktig jobb å gjøre her etter ferien, oppfordrer hun.