«Vil du være eggdonor?»

I Storbritannia søker klinikker etter eggdonorer på universiteter og t-banen.

Eggdonasjon til forskning og ufruktbare par er lov i Storbritannia, så lenge det skjer ikke-kommersielt. Men det er ikke lett å få tak i nok i donorer, særlig etter at muligheten til å være anonym forsvant i 2005.

– Vi reklamerer for eggdonasjon på sykehuset og universitetet og i blant i lokalaviser, sier Allison Murdoch.

Hun er professor i reproduktiv medisin og leder for Institutt for genetisk medisin ved universitetet i Newcastle.

– Noen ganger deler vi en historie med glade foreldre og en baby, men et bilde av en lykkelig familie og spørsmålet «vil du være eggdonor?». Og har du tatt t-banen i London kan du se reklamen der. Vi har ikke lov å reklamere for klinisk praksis, men vi kan gjøre det på denne måten, forteller Murdoch.

Mandag holdt hun foredrag for rundt 15 personer i et seminarrom på Rikshospitalet i Oslo, i regi av Rikshospitalet og Bioteknologirådet.

Hvordan innføre

Denne våren skal Bioteknologirådet ta stilling til om eggdonasjon bør tillates i Norge. Rådet er opptatt av å snakke om hvordan det eventuelt skal skje.

– Nå er det viktig å komme et steg videre i debatten. Hvis ja til eggdonasjon, er spørsmålet «hvordan». Ellers blir det bare gjentakelse av debatten, sier Sissel Rogne, direktør i Bioteknologirådet, til Dagen.

Forrige Bioteknologinemnd hadde nemlig debatt for og mot eggdonasjon.

– Det er neppe aktuelt med noe annet enn altruistisk eggdonasjon. Man får ikke kjøpe og selge egg og sæd, sier Rogne.

Kjent donor

En løsning som brukes i noen land er at mottakerparet vet fra starten av hvem som er donor. En annen er «kjent-anonym»-donor der alle rekrutterer hver sin donor, men putter det i en felles pott og så plukker en tilfeldig donor.

– En ting er å være prinsipielt for eller mot, men så er spørsmålet om det er noen metoder man vil være mer prinsipielt for eller mot? Det må vi vite mer om når vi kommer til praktiske tilnærminger. Vi ser at folk blir mer liberale eller restriktive når de går inn i metoden, sier Rogne.

I Storbritannia har de tre typer donorer: «kjent donor» som du selv finner, det kan være en venninne eller familiemedlem. Så har du altruistiske donor, som ønsker å gi andre gleden av å få barn.

En tredje gruppe donorer er kvinner som selv er til fertilitetsbehandling, som kan donere egg mot å få kostnader dekket.

Sjekker familien

Klinikken i Newcastle informerer på egne nettsider og sender ut informasjon til folk som tar kontakt. Én av ti som ber om informasjon blir eggdonorer.

Først må kvinnene til samtaler med sykepleiere, før de kommer til lege og går gjennom tester og blodprøve for å finne ut om de bærer arvelige sykdommer og avvik.

– Vi sjekker også familiehistorien for tre generasjoner tilbake, med spesifikke spørsmål om slektninger fortsatt lever og har sykdommer. Ved fargeblindhet blir ikke donoravvist, men da vil vi informere potensielle mottakere, sier Murdoch.

Drar til Spania

Donorer i Storbritannia får en kompensasjon på opp til 750 britiske pund, som er over 8800 kroner med dagens valutakurser, for å dekke utgifter til reise, opphold og eventuell barnepass.

– Vi får flere donorer til forskning enn behandling. De som gir til forskning bryr seg ikke om forskningen, sier Murdoch.

Fra 2005 kan barn født som følge av donasjon få informasjon om donoren når de fyller 18 år. Det har ført til at færre donerer egg i Storbritannia, men heller drar utenlands for å gi egg. Ventetiden for å få egg donert er gjerne fire til fem år. Dermed sender klinikkene også pasienter utenlands for å få egg.

– Mange donorer drar til Spania, til Valencia. Vi sender pasienter utenlands, dersom de har penger. Noen vet vi ikke får behandling, sier professoren.

Hun peker på en rapport fra uavhengige Nuffield Council on Bioethics om at åpenhet om barnets opphav kan være viktig i familierelasjoner, men ikke er en verdi i seg selv.

– Det skal ikke tvinges på folk. Det er ikke statens plikt å skrive dette på fødselssertifikatet.

Et annet dilemma er at sentrale statlige organ kan ha genetisk informasjon om folk, mens en selv ikke har adgang til det. Ifølge rapporten er det uaktuelt å gjeninnføre anonyme donasjon.

Pengene viktig

En annen debatt er hvorfor vi skal se ulikt på å gi egg, sæd, blod og annet «kroppsmateriell». Og hvordan staten skal svare på behovet for dette. Spørsmålet er om det er nok å informere om behovet for donasjon, eller om donorer skal få økonomiske gulrøtter for å bidra.

– Det er mange donorer som helt klart ikke ville gjort det uten å få penger. Noen tror jeg ville kommet uansett. Pengene spiller en viktig rolle, og jeg har ingen problemer med det. Jeg føler det er mer komfortabelt å kunne gi dem noe tilbake. Vi kunne gitt blomster, men det er bedre å gi penger, da sier du takk på en skikkelig måte, sier Murdoch.