Opplever brått at døde kommer nær

Teolog Anne Austad har forsket på uventede erfaringer av kontakt med døde familiemedlemmer. Nyttig prosjekt, mener biskop.

Møter med mennesker som fortalte om sansbare opplevelser med avdøde, var utgangspunktet for at Austad valgte dette som emne for doktorgradsarbeidet sitt. Det kan dreie seg om at man kjenner lukt, føler et trykk på skulderen eller hører en stemme.

Prester var blitt fortalt om slike erfaringer i sørgesamtaler, og venner av Austad hadde hørt om det i sin vennekrets. Gjennom mange år har hun vært interessert i nyreligiøsitet eller alternativ religiøsitet som fenomen, og i disse kretsene hørte hun mye om slike opplevelser med døde.

– Det var mye til stede på alternativmessene, der jeg har stått på stand for Areopagos, forteller hun.

Den kristne organisasjonen Areopagos er særlig opptatt av religionsdialog.

Vanlig opplevelse

Undersøkelser fra England og USA tyder på at opp mot halvparten av alle etterlatte har hatt nærværserfaringer av deres døde venner eller slektninger. I sitt arbeid har Austad snakket med 16 slike personer med forskjellig livssyn. Noen har en sterk kristen identitet, andre er orientert mot nyreligiøsitet mens atter andre regner seg som sekulære.

– Jeg har ført og fremst vært opptatt av å få dem til å beskrive erfaringene. Hvordan ser de for seg den døde eller fornemmer vedkommende, forklarer Austad.

Hun understreker at denne type erfaring ikke handler om å komme i kontakt med de døde gjennom et medium, spiritistiske ritualer eller liknende.

– Det handler mer om at det plutselig kommer, sier hun.

For de fleste skjedde det kort etter dødsfallet, men noen har opplevd det gjennom 30 år.

Positiv erfaring

De fleste beskriver opplevelsene som positive.

– Det er snakk om kontakt med en sønn, mor eller far og ikke for eksempel urolige hus, poengterer Austad.

I utvalget av kilder har hun unngått å ta med mennesker som har blitt behandlet i psykiatrien, siden man da kan bevege seg over i opplevelser som har sammenheng med psykiske lidelser.

– Det er jo ikke alle døde man ønsker kontakt med. I studier som har et mer klinisk utvalg, vil det være flere som har hatt negative erfaringer, sier hun.

Blant hennes respondenter er det tvert imot flere som opplever kontakten som en trøst.

– Det gir dem ro og trygghet. Men det er også noen som blir redde og synes det er skummelt eller vanskelig.

Utdyper livssyn

Tendensen i Austads materiale er at erfaringene ikke får mennesker til å endre livssyn, men utdyper livssynet de allerede har.

– Man bruker ofte livssynet sitt til å forstå erfaringen. Hvis man tror på et liv etter døden eller at sjelen lever videre når kroppen er død, så forstår man det innenfor dette rammeverket, sier hun.

For eksempel forteller to av de kristne respondentene at de opplevde seg sett av Gud. En fortalte også at det hjalp henne til å gå til nattverd.

– De som ikke er religiøse, forstår det mer som en indre psykologisk kobling i hodet, sier hun.

Føler ansvar

For kirken mener Austad det er en utfordring å være åpen overfor mennesker som har slike erfaringer.

– Det kan skje at man skifter over til en alternativ religiøs forståelse hvis man ikke finner en mulig tolkning innenfor den kristne tro, sier hun.

I flere mediedebatter har kirkelige talspersoner advart mot å søke kontakt med de døde. Austad mener det er viktig å skille mellom at man aktivt oppsøker slike erfaringer og at de kommer uventet og uten at man har tatt noe initiativ.

– Når noen representanter fra kirken sier at «dette må dere ikke gjøre», så gir det lite mening når det gjelder noe som kommer spontant og som man ikke har kontroll på, sier teologen.

Likevel registrerer hun at de som har slike opplevelser, kan kjenne et ansvar for at de forekommer fordi de ønsker en fortsatt kontakt med avdøde. Da kan det bli en belastning hvis de føler at kirken går hardt ut mot det.

Savner refleksjon

På teologisk grunnlag mener hun erfaringer med døde kan bidra til refleksjoner om en mellomtilstand mellom livet i tiden og i evigheten, selv om teologien ved hjelp av dette ikke kan forklare hvorfor slike erfaringer opptrer.

Men jeg tenker det også er viktig at kirken tar inn over seg og reflekterer over disse erfaringene. Mange mennesker opplever dem som positive, sier hun.

Det tror hun ikke trenger å være problematisk ut fra kirkens lære heller.

– Ingen henvendelse

Biskop Halvor Nordhaug mener Austads prosjekt er nyttig og viktig.

– Det er et forsøk på å konkretisere hva slike erfaringer handler om ut fra psykologisk teori. All slik kunnskap er viktig å skaffe seg, sier Nordhaug.

– Har slike erfaringer noe belegg i Bibelen?

– Jeg tror ikke dette har så veldig mye med teologi å gjøre. Jeg tror ikke at avdøde reelt henvender seg til etterlatte, svarer biskopen.

I stedet mener han det har sammenheng med at mennesker som har levd intenst tett sammen, er blitt knyttet så sterkt til hverandre at de kan ha slike opplevelser selv om det ikke er en virkelig henvendelse fra den avdøde.

– Mange finner trøst i dette og opplever det som en hjelp til å bearbeide sorgen og komme seg videre, sier Nordhaug.

I sjelesesorg mener han det er viktig at prester lytter til slike erfaringer og hva de betyr for mennesker.

– Men som prest kan man ikke si at den døde kommer tilbake, understreker han.