BEKREFTENDE: Prost Svend Klemmetsby synes kirken ikke skal forakte tradisjon som begrunnelse for å døpe barn.

Skal undersøke hvorfor foreldre dropper dåp

Prost Svend Klemmetsby har fått Olavstipend for å finne ut hvorfor en økende andel medlemmer i Den norske kirke lar være å døpe barna sine.

Nedgangen i antallet døpte har ligget stabilt på rundt en prosent i året, men tallene for 2013 viste et fall på to prosent fra året før.

– Da var det som hele kirkeledelsen våknet og begynte å se på dåpssituasjonen i Den norske kirke med nye øyne, sier Svend Klemmetsby til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han er prost i Nordre Sunnmøre prosti med base i Ålesund. Denne stillingen har han hatt siden slutten av 1990–tallet, etter at han i en årrekke hadde arbeidet i Indremisjonsselskapet, nå Normisjon.

Les også: Prester og PR-ekspert med kritikk mot dåpsreklame

Skiftende begrunnelse

Enten nedgangen i dåpstall viser seg å øke eller ikke, mener han den fallende tendensen er en stor utfordring for Den norske kirke.

Tidligere i høst ble han som en av to prester tildelt Olavstipend av Bispemøtet. Den andre var sokneprest Hilde Fylling i Kjerringøy. Tildelingen innebærer seks måneders studiepermisjon med lønn, samt inntil 50.000 kroner i stipend.

Fra nyttår begynner Klemmetsby arbeidet for alvor, men han har allerede begynt å sysle med det faglige stoffet.

– Da vi så fall i dåpstall på 1970–tallet, begrunnet foreldre ofte med at barna skulle få velge selv, sier Klemmetsby.

Senere har han inntrykk av at denne trenden avtok.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Mange foreldre begrunnet valget av dåp med tradisjon, barnetro og ønsket om å føre barna inn i den kulturelle arven.

Vil være imøtekommende

Under besøk i forskjellige menigheter på Sunnmøre har Klemmetsby regelmessig spurt prestene om deres møter med potensielle dåpsforeldre. Prostene i Møre bispedømme har også samtalt om utviklingen på dette feltet.

– Inntrykket mitt er at tradisjonen nå blir mindre vektlagt. Vi er mer tilbake til det som ble sagt på 1970–tallet, om å la barna velge selv, sier han.

I møte med foreldre som begrunner valget av dåp med tradisjon, er Klemmetsby opptatt av å være imøtekommende.

– Jeg sier det er flott at de vil ta vare på tradisjonen og vil ikke forakte en slik begrunnelse. Hvis denne tanken svekkes, vil Den norske kirke bli mer sårbar, sier han.

Fortsetter nedgangen i dåpstall et par tiår til, vil konsekvensene være dramatiske.

– Kommer tallene under et visst nivå, kan man spørre om Den norske kirke er en folkekirke lenger, sier Klemmetsby.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samfunnskonsekvenser

Også i et misjonsperspektiv mener Klemmetsby fallende dåpstall er alvorlig.

– Barna som blir døpt i kirken, er de vi skal lukke inn i kirkens fellesskap. Når trosopplæringstiltakene bygges ut mer og mer, er grunnlaget for å drive disse veldig viktig, sier han.

Prosten mener dåpstallene også har med samfunnsforhold å gjøre.

– Hvis jeg drister meg til å tenke en høy tanke, mener jeg hele vårt felles verdigrunnlag vil bli svekket hvis Den norske kirke svekkes. Grunnloven sier at vår kristne og humanistiske arv er verdigrunnlaget vårt. Det forutsetter at det finnes en kirke, en kilde som vedlikeholder vårt verdigrunnlag, sier han.

Sosiolog, ikke teolog

Når utviklingen i dåpstall skal forklares, mener Klemmetsby kirken også må være selvkritisk. Han påpeker blant annet at en undersøkelse fra Oslo viser at foreldre opplever store variasjoner i henvendelser fra kirken i forbindelse med dåp.

Som prest og forkynner mener han det er fare for at han for fort kan ty til teologiske forklaringer når dåpstallene skal analyseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Som teolog er jeg veldig bevisst på forkynnelsens betydning, og hvordan kirken profilerer seg på denne måten. Men i undersøkelsen må jeg innstille meg på at det kan være ganske lang avstand mellom det jeg er opptatt av å formidle som prest, og det folk går og tenker på. Særlig gjelder det folk som ikke går ofte i kirken, sier han.

Når folk velger bort dåp, er han forberedt på at helt praktiske ting – som flytting, husbygging og forhold på jobb eller i familien – er nok til at det ikke ble noe av.

– I arbeidet skal jeg øve meg på å være mer sosiolog enn teolog, sier han.

Nytte for flere

Planen er å foreta en kvalitativ undersøkelse. Det vil si at han ikke skal jobbe med statistikk, men gjøre dybdeintervjuer med et mindre utvalg respondenter.

Prosten påpeker at Sunnmøre utgjør den «nordlige delen av bibelbeltet». Det tror han er en viktig forklaring på at dåpstallene ikke på langt nær har falt like mye der som for eksempel i og rundt Oslo. På sikt mener han likevel det er realistisk å tenke at trendene der vil spre seg.

– Jeg synes det er interessant og viktig å gå inn i denne utfordringen. Hvis jeg kan få fram noe som kan være av betydning for kirkens møte med mennesker i forbindelse med dåp, ville det være meningsfullt, sier Klemmetsby.

Arbeidet skal etter planen ferdigstilles i løpet av juni. Han håper deretter å dele det med flere både muntlig og skriftlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Olavstipendet

Ble opprettet i 1993 for å øke kunnskapen om kirken og dens rolle i samfunnet.

Ble tidligere blitt delt ut av kirkedepartementet.

Fra 2014 har Bispemøtet fått overdratt ansvaret for tildelingen av Olavstipendet.

Stipendet skal fortrinnsvis gå til prester som har vært ansatt i Den norske kirke i mer enn tre år.

Kilde: kirken.no

Les også
Prester og PR-ekspert med kritikk mot dåpsreklame
Les også
Åndens dåp og åndens fyldeErik FurnesKenoselære
Les også
Sokneprest ville flytte dåp på grunn av OL-stafett
Les også
Dåp, nådemiddel og økumenikk