Utfordrer til ny kristen EU-refleksjon

Skepsisen til EU er tradisjonelt sterk blant norske lavkirkelige kristne. Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft etterlyser samtale om betydningen av et samlet Europa.

Krisene og truslene står tilsynelatende i kø på kontinentet: Flyktningkrisen og gjeldskrisen, terrortrusselen og klimatrusselen. Og kommende torsdag skal britene avgjøre om det skal bli med politikken som det er med geografien: Storbritannia kan komme til å løsrive seg fra Europa.

Norge sa nei for andre gang i 1994. Dagen ble en markant motstander mot norsk medlemskap iEEC, som det het ved avstemningen i 1972. Senere redaktører har ført videreArthur Bergs argumentasjon motEU ut fra en overbevisning om at det svekker folkestyret og den nasjonale suvereniteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noen kristne predikanter og avisdebattanter EU var Antikrists rike, at utvidelsen dermed var et endetidstegn og det stod en datamaskin i Brussel som overvåket hele verden.

Katolsk sosiallære

De siste årene har mange EU-land opplevd store utfordringer, ikke minst økonomisk. Norge har på sett og vis vært et unntak i Europa. Selv ikke de ivrigste EU-tilhengerne har noe seriøst håp om en ny norsk EU-kamp med det første.

Den kristne tankesmienSkaperkraft har gått sammen medEuropabevegelsen om å gi ut boken «Fryktens kontinent. Hvordan europeerne begynte å stole på hverandre». Den er skrevet av den spanske katolske journalisten Victoria Martin de la Torre.

– Vi har hatt to tanker med dette. Den første er å øke bevisstheten i den norske debatten om Europa og EU om det gjennomgående kristne grunnsynet, særlig fra katolsk sosiallære, som preget tre av de fem mennene som var sentrale i den tidlige utformingen av det som skulle bli EU, sierHermund Haaland.

– På den andre siden ønsker vi å skape større debatt blant kristne i Norge om EU og Europa, og at man fra et kristent utgangspunkt ikke nødvendigvis må ende opp med å tenke at EU er Antikrist.

– Altfor byråkratisk

Haaland har ikke problemer med å se at det er forhold i EU man kan være kritisk til.

– Unionen har på noen måter har utviklet seg i andre retninger enn visjonsbærerne så for seg. Men jeg mener EU har bidratt til å skape en 70 år lang periode med fred og stabilitet i Europa.

– Et av kjerneargumentene til nei-siden har vært at EU bidrar til nedbygging av demokratiet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De siste årene har det vært en positiv utvikling i at de valgte politikerne er blitt viktigere, men jeg har stor forståelse for at noen kan synes det er blitt altfor byråkratisk, svarer Haaland.

«Drømmerier»

Uansett hvordan EU utvikler seg, og selv om Norge etter alt og dømme blir stående utenfor EU i overskuelig framtid, mener han EU vil forbli en viktig størrelse for Norge.

– I møte med alle de globale krisene mener jeg vi er bedre stilt med et sterkere EU, sier han.

Den forrige sjefredaktøren i Dagen,Odd Sverre Hove, reagerer på at Skaperkraft har gått i kompaniskap med Europabevegelsen for å gi ut boken.

– Jeg trodde tankesmien Skaperkraft var opprettet for kristendomsforsvarets skyld. Men europatankens naive drømmerier er jo slett ikke uttrykk for kristendom, sier Hove.

– Jeg synes tvert imot den luktet av skummel overnasjonal ideologi.

Han viser til at en kristent begrunnet Europa-tanke ble brukt under den første norske EU-debatten tidlig på 1970-tallet, med støtte fra KrF-profiler somErling Wikborg ogKåre Kristiansen, men var borte under den andre på 1990-tallet.

– Har ikke EU bidratt med fred og stabilitet i Europa?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det kan man ikke dokumentere med mindre man kan bevise at uten EU, ville statene gått til krig mot hverandre. Jeg ser ikke for meg gode grunner til dette etter andre verdenskrig, svarer Hove.

Bredere forståelse

Hermund Haaland avviser at de går EU-tilhengernes ærend, men at de vil stimulere til en bredere samtale.

– Mye av grunnen til at vi som er oppvokst på Vestlandet nærmest er EU-motstandere av natur, er at vi har vokst opp med en sterk bevissthet om vår egen selvråderett. De fleste av oss har generasjoner av slektninger før oss som i stor grad var frie bønder. Poenget er å skape større forståelse for at andre kristne kan konkludere annerledes enn oss.

Han påpeker at perspektivene kan være helt annerledes for dem som ser Europa fra en helt annen virkelighet på kontinentet.

Kristent ansvar

– Men det kan kanskje virke som et signal å samarbeide med Europabevegelsen?

– Der vi kan gjøre noe som er viktig for oss sammen med andre, er vi åpne for å gjøre det uten at vi nødvendigvis går god for hele agendaen deres.

Han viser til at tankesmien også samarbeider med alt fraKlimstiftelsen og tankesmieneCivita ogAgenda til muslimenMohammad Usman Rana. Dersom flere skal få forståelse for kristnes ståsted i ulike debatter, tror han samarbeid på enkeltpublikasjoner eller om debattmøter gir mulighet for dette.

– Jeg mener det er viktig at norske kristne også bryr seg om det som skjer i Europa, ikke bare på bedehuset eller misjonsfeltene. Det er blant annet våre unge kristne brødre og søstre som sitter arbeidsløse på femte eller tiende året i land som Italia eller Spania og som ikke vet hvordan de skal skape seg en framtid, sier han.