Vil ha aldersgrense for å bytte religion

Politikere vil hindre at ungdom rekrutteres til islam.

I Danmark har det blitt stor ståhei etter at et foreldrepar stod frem og fortalte om hvordan deres 15 år gamle datter ble muslim, uten at de hadde ant hva som var i ferd med å skje. Nå vil De Konservative, Dansk Folkeparti og en biskop ha en gjennomgang av loven for religiøs konvertering.

Det norske lovverket skiller seg fra Danmark. Der må nemlig foreldrene samtykke hvis mindreårige vil melde seg inn eller ut av folkekirken. De har derimot ikke noe å si om barna velger å konvertere til islam. Debatten i Danmark kommer i forbindelse med en ny lov om trossamfunn.

Henrik Stubkjær er biskop i Viborg Stift. Han mener det er urimelig at det skal gjelde andre regler for islam enn kristendom.

Må undersøke

Kirkepolitisk talsmannNaser Khader i partiet De Konservative mener en strengere regulering kan være en god idé. De konservative er det partiet som står nærmest Høyre i dansk politikk, men har en tydelige verdikonservativ og tradisjonalistisk profil.

– Men trossamfunnsloven gjelder bare for anerkjente trossamfunn. Dermed når man ikke de mer ytterliggående moskeene som ungdom kan bli medlemmer i. Derfor må vi undersøke hva vi egentlig kan gjøre, så vi sikrer oss at foreldrene kobles inn hvis man er under 18 år og vil konvertere til islam.

Jubler

Regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti jubler for forslaget fra Khader. Dansk Folkeparti er det partiet i dansk politikk som står nærmest norske Frp.

Også Venstres kirkepolitiske talsmann, Carl Holst, finner det naturlig at se på konvertering i forbindelse med den nye loven for trossamfunn. Venstre i Danmark er som norske Venstre et liberalt parti, men har en tydeligere forankring på ikke-sosialistisk side.

Men kirkeministerMette Bock fra partiet Liberal Alliance mener det ikke er noen grunn til å sette aldersgrense for å konvertere. Liberal Alliance er et borgerlig parti som profilerer seg på lavere skatt og mindre byråkrati.

– Det er allerede dekket inn med foreldreansvarsloven, sier hun til Kristeligt Dagblad.

Av loven fremgår det at de som har foreldremyndighet over barnet, skal treffe avgjørelser om barnets personlige forhold ut fra barnets interesser og behov.