Feiret flere flyktninger til Norge
Mandag feiret KrFU og Venstre at 500 flere flyktninger får komme til Norge. Samtidig mener de at samarbeidsavtalen må evalueres.
En kald vinterdag i februar kom familien Husayn Alabo til Norge. For rundt to år siden flyktet de fra Syria til Jordan.
– Vi flyktet på grunn av krigen, for å beskytte barn og familie, sier Riad Husayn Alabo til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mandag hadde han med seg to av fem barn til Stortinget for å feire at budsjettforliket åpner for 500 flere kvoteflyktninger til Norge i året. Totalt vil 2000 flyktninger komme til Norge neste år.
– Det er bra, smiler Riad.
Han var invitert til kakefest av KrFU og Unge Venstre, for å markere seieren i statsbudsjettet for neste år.
– Vårt viktigste krav var å ta i mot flere kvoteflyktninger, og det klarte vi. Det er av de desidert største seirene i budsjettforliket, sier KrFU-leder Emil André Erstad.
Les også: KrF vil stoppe Frps utlendingspolitikk
Mangler raushet
Han mener økningen i flyktninger er talende for KrF og Venstres prestasjoner i budsjettforhandlingene.
– Jeg skulle selvsagt sett at vi tok i mot enda flere kvoteflyktninger, men dette er et viktig skritt i riktig retning, sier Erstad.
Han får støtte fra Unge Venstre-leder Tord Hustveit. Samtidig er begge kritiske til de lange og utfordrende budsjettforhandlingene de siste ukene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det har ikke vært en spesielt god prosess. Den borgerlige siden mangler en raushet og forståelse for at vi faktisk ønsker å dra i samme retning, sier Hustveit.
Statsministerpynt
Lørdag skrev Dagen at stortingsrepresentant Geir Bekkevold (KrF) oppfordrer de fire partiene til å ta en alvorsprat om budsjettprosessen.
Søndag varslet statsminister Erna Solberg at hun vil j akte forbedringer i samarbeidet før neste statsbudsjett, ifølge NTB.
Erstad mener det er på sin plass å evaluere selve samarbeidsavtalen.
– Vi må evaluere hele samarbeidet og avtalen med utgangspunkt i det vi så i høst. Det var ingen god situasjon. Nå må vi ta en runde på hvordan avtalen fungerer og hvor godt den fungerer. Det kan føre til en endring i måten en forholder seg til den på, sier KrFU-lederen.
KrFU-lederen opplever at partiene forholder seg ulikt til samarbeidsavtalen.
– I høst kan det se ut som at regjeringen innimellom har forholdt seg til samarbeidsavtalen som pynt til statsministerboligen. Det at en har en samarbeidsavtale må få konsekvenser for hvilken politikk en har.
Vil vente
Unge Venstre-leder Hustveit er enig i at partiene bør se på hvordan samarbeidsavtalen praktiseres.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Regjeringen har brukt mest energi på å legge trykk på sine punkter. Sånn kan vi ikke ha det om vi skal samarbeide i fire år, sier han.
Han er opptatt av at de fire partiene må finne fram til et felles prosjekt og en felles visjon.
– Særlig partilederne må løfte blikket litt og se på hva som er de viktigste sakene og hvordan vi kan styrke det felles prosjektet framover, sier Hustveit.
KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-nestleder Ola Elvestuen avviser at det trengs en evaluering nå.
– Budsjettenigheten nå til slutt er en god oppfølgning av samarbeidsavtalen fra i fjor, sier Elvestuen.
Han forventer at neste års budsjett vil bygge på årets budsjettforlik.
– Men harde forhandlinger forventer jeg hvert år, smiler han.
– Jeg tror at en større runde om hva vi tenker om helheten av samarbeidsavtalen, ikke er naturlig før etter kommunevalget, sier Hareide.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han sier det er naturlig at partiene vil vektlegge ulike punkt i avtalen.
– Jeg ser ingen grunn til en større evaluering nå, foruten den vi har dag til dag. Samtidig må vi forbedre budsjettprosessen, sier Hareide.
Ikke dråpe i havet
På kakefesten på Stortinget ønsker Flyktninghjelpen og Norsk organisasjon for aslysøkere (NOAS) økningen av tallet på kvoteflyktninger velkommen, selv om de gjerne skulle sett at Norge tok i mot flere.
Les også: Utvalgt til et nytt liv i Norge
– Syria blir ikke borte med det første, dessverre. Det vil fortsatt være nødvendig med et stort norsk engasjement, både i nærområdene og hjemme. Vi klarer ikke å gi alle beskyttelse i nærområdene lenger, fordi kapasiteten er sprengt, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
NOAS avviser at 500 personer er en dråpe i havet når det er millioner av mennesker på flukt.
– Hver eneste betyr noe. Nå er det mulig å ta ut personer som trenger medisinsk oppfølgning og er i reell fare for forfølgelse ved retur, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
De er begge skuffet over Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ikke vil øke tallet på flyktninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kvoteflyktning
En flyktning som får komme hit etter organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.
Også kjent som FN-flyktning eller overføringsflyktning.
I år tar Norge i mot 1500 kvoteflyktninger. Neste år tar vi i mot 2000, etter budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene.
Kilde: Store norske leksikon
