De håper å slippe bistandsdrama neste år

Frivillig bistand er reddet for neste år, men sivilt samfunn frykter bistandsdrama de neste budsjettrundene.

– Jeg er veldig lettet, sier Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon.

Mandag vandret hun og medarbeiderne spent i gangene på hovedkontoret, bekymret for hvilke samarbeidspartnere i utlandet de kunne komme til å måtte si opp.

4. november stilte de opp foran Stortinget sammen med 160 organisasjoner for å protestere mot bistandskutt på 4,2 milliarder.

Nå slipper Normisjon og andre frivillige organisasjoner som driver med bistand, å kutte i noe som helst. Etter budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF kom i havn mandag kveld, er det klart at potten til sivilt samfunn er gjenopprettet.

2,5 milliarder er tilbakeført til bistandsbudsjettet. Blant dem går 1,3 milliarder til å dekke inn kuttet bistanden via frivillige organisasjoner, slik at dagens nivå (1,9 milliarder) videreføres neste år.

Resten går til å styrke en rekke felter, som økt regionbevilgning til Afrika og Latin-Amerika styrkes, det blir mer til overgangsbistand, nødhjelp og humanitær bistand, forskning, fornybar energi og FN-programmer.

Roser KrF og Venstre

– Vi må berømme KrF og Venstre for at de virkelig har gjort en solid innsats i budsjettforhandlingene. Samtidig er det en svært alvorlig situasjon når bistandsbudsjettet fortsatt er kuttet med 1,8 milliarder kroner, sier Kvelland.

Kuttene går utover østeuropeiske land og overføringer til enkelte FN-organisasjoner, Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO). Sosialistisk Venstreparti kritiserer KrF for å i det hele tatt gå med på kutt.

Ber om debatt

– Samtidig er vi usikre på hva signalene som er gitt i prosessen nå vil si for bistandsbudsjettet de neste årene, sier Kvelland.

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni, etterlyser i Vårt Land en debatt om sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle. Han er bekymret for liknende bistandsdrama i kommende budsjettforhandlinger. Andelen av bistandsbudsjettet som har nemlig blitt kanalisert gjennom frivillige organisasjoner har blitt redusert fra 20 til 4 prosent på ti år, opplyser Lemvik til Dagen.

– Det er helt forunderlig at vi har akseptert det. Ser en på den linja, ender det i null, derfor føler jeg et kjempebehov for å ta opp diskusjonen om hvilke roller de ulike kanaler for bistanden skal ha. Hva forventes og hvilke resultater skal leveres, sier han.

De fire kanalene for norsk bistand er FN-systemet, Verdensbanken, bilateral støtte og sivilt samfunn.

– Bør partiene på Stortinget få i stand et bistandsforlik?

– Jeg vet ikke hvordan det bør gjøres formelt.

Han viser til at Tyskland har en avtale mellom sivilt samfunn og staten om at store kutt i bistand skal varsles to-tre år i forveien, slik at de trekker å trappe ned og fase ut prosjekter.

Ber om forlik

Kvelland er klar for å engasjere seg i en debatt om sivilsamfunnets rolle. Hun mener også at det bør komme på plass et forlik om hvordan sivilsamfunnet skal bidra innen bistand.

– Det er svært viktig at dagens nivå opprettholdes. Jeg hadde håpet at det skulle økes framfor å kuttes, sier Kvelland.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier det er for tidlig å ta initiativ til en avtale eller forlik om bistand på Stortinget, men vil drøfte det.

– Nå har vi en avtale for 2016 med samarbeidspartiene.