Presten som ville nazifisere Norge

Sigmund Feyling var blant annet bibelskolelærer i DVI og formann i Stavanger krets av Israelsmisjonen. Men han ble et farlig redskap for nazistene.

Da norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleirene i 1942, sa Sigmund Feyling at nå var jødene kommet til sitt rette sted. Han mente også at Quisling var en Guds gave til det norske folk.

Forfatter Jostein Berglyd iEgersund har skrevet en biografi om presten Sigmund Feyling, som kom fra samme by og var prest der fra 1926 til 1941.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Feyling regnes for å være en av de mest sentrale nazistene i Norge under annen verdenskrig.

LES:Våknet til naziflagg på offentlig bygg i Nesna

9. mai 1945

– Det var jubel og stas i Norge den 9. mai 1945. Da var det en niåring som fikk høre følgende av sin mor: «Nå lurer jeg på hvordan det står til med familien Feyling i prestegården». Denne gutten var meg, forteller Jostein Berglyd til Dagen.

Moren fortalte om den populære presten de hadde hatt i mange år – uten å ane noe om hans nazistiske sympatier. Men i februar 1941 dro han til Oslo for å bli ekspedisjonssjef i det naziledede Kirke- og undervisningsdepartementet.

Skiftet navn

Sigmund Feyling vokste opp i Egersund i Sør-Rogaland. Han het opprinnelig Simon Slettebø, men skiftet navn. Sigmund var et godt tysk navn, og han fikk også antatt Feyling, fordi dette var hans mors familienavn. Han ble gift med Betsine Theodora Sleveland, som skiftet sitt fornavn til mer tyskklingende Betzy.

– Alt tydet på at denne mannen hadde ei god framtid foran seg. Han var intelligent, arbeidsom og målbevisst. Feyling utdannet seg til lærer, og underviste på Møre Ungdomsskole i Ålesund. Senere tok han også teologisk embetseksamen med toppkarakter. Han skrev flere bøker og debuterte med «Bibelen er nok for meg», forteller Jostein Berglyd.

Han opplyser at Feyling var en teologisk fundamentalist, og verken fornøyd med de liberale eller de konservative prestene. Dermed kom han ofte i debatter.

Positiv innstilling

Feyling havnet også som hovedlærer på bibelskolen til daværende Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI) i Bergen. De ville gjerne ha ham som bestyrer på bibelskolen. Men det takket han nei til og ble i stedet menighetsprest i hjembyen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvordan ble han oppfattet i Egersund?

– Folk hadde en veldig positiv innstilling til Feyling. Han var vel omtykt av menigheten og en flink forkynner, svarer Jostein Berglyd.

Befolkning ble lamslått

Men Sigmund Feyling hadde også andre interesser som han ikke snakket til andre om. Han var blant annet opptatt av det som skjedde iTyskland på 1920- og 30-tallet.

– Feyling var interessert i tysk kirkekamp og frammarsjen av nazismen. Han mente at jødedommen var en fare for hele verden. Men det var et savn for presten at han ikke kunne gå ut med det han mente, sier forfatteren.

Men da krigen begynte 9. april 1940, gikk det ikke mange månedene før Feyling hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling (NS).

– Egersunds befolkning ble lamslått da presten deres sluttet seg til nazismen. Han hadde forakt for alt som hadde med demokrati å gjøre. Han var tilhenger av den sterke fører. Han sa at Quisling var en Guds gave til det norske folk, forteller Berglyd.

Sigmund Feyling sluttet som prest den 1. februar 1941 og var da prost i Dalane. Han begynte som ekspedisjonssjef i det naziledede Kirke- og undervisningsdepartementet i Oslo.

Forholdet til jødene

Sigmund Feyling hadde tidligere vært veldig engasjert i misjon blant jøder, og han var en tid formann i Stavanger krets av Israelsmisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Dette brukte han senere som argument for hvor snill han hadde vært overfor jødene. Men da norske jøder ble samlet inn i 1942 og sendt til konsentrasjonsleirene, uttalte han at nå var jødene kommet på sitt rette sted, forteller Jostein Berglyd.

Feyling var ikke personlig involvert i deportasjonen av jødene, men han sluttet seg fullt ut til det som ble gjort.

– Selv om Ragnar Skancke var den formelle sjef som kirke- og undervisningsminister, hadde Feyling ansvaret for utredninger og lovframlegg også overfor jødene, påpeker Berglyd.

Argumenterte ut fra Bibelen

– Hvorfor er Feyling regnet som en av de mest sentrale nazistene i Norge under krigen?

– De tyske nazistene fant i Feyling en person med en fantastisk bakgrunn både som lærer og prest. Han var også utrolig arbeidsom. Han brukte hele sin bakgrunn for å fremme den ideologien som han satte så høgt. Han hadde forakt for ateisme, liberalisme, kommunisme – men ikke nazisme, svarer forfatteren.

Jostein Berglyd viser til at Feyling mente at han hadde Guds ord på sin side. Den tidligere presten henviste til Romerne 13,1, om at den øvrighet som finnes er innsatt av Gud.

– Selv om dette var vanlig luthersk oppfatning på den tid, er det interessant at nesten hele presteskapet og biskopene gikk imot dette syn. De kunne ikke være lydig mot de som førte et hedensk styresett, sier Berglyd.

Unnslapp dødsdom

Da freden kom, prøvde Feyling å mele sin egen kake. Han stilte seg til disposisjon for de nye myndighetene. Men han ble arrestert 9. mai 1945, samme dag som Berglyds mor lurte på hvordan det gikk i prestegården.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forfatteren av biografien om Feyling mener at den tidligere presten slapp altfor billig fra rettsoppgjøret etter krigen.

– Aktors påstand var 20 års fengsel, men han fikk 15. Allerede 7. desember 1951 ble han benådet og løslatt dagen etter. Etter mitt syn var han heldig som unnslapp dødsdom. I stedet måtte kirke- og undervisningsminister Skanche bøte med livet, selv om det var Feyling som stod bak, mener Berglyd.

Strid om portrett

Etter en strid i Egersund menighet på 1990-tallet, henger i dag portrettet av Sigmund Feyling blant prestene i kirken.

– Jeg mener at det er feil å ta med bildet av nazipresten. Jeg forhørte meg blant annet hos politi- og lensmannsetaten. Ingen hadde bilder på sine vegger av de som var på feil side under krigen. Og Feyling var etter min mening en av de verste, sier Jostein Berglyd.