Bibelen blomstrer i samtidslitteraturen

Prisbelønnet forfatter mener Bibelen er tilbake for fullt i samtidslitteraturen.

– Mange er allergiske mot begreper som ordet «tendens». Men jeg mener at vi er inne i en periode hvor Bibelen inspirerer mye av den norske skjønnlitteraturen, sier Alf Kjetil Walgermo.

Forfatteren og kulturredaktøren i Vårt Land holdt torsdag foredrag under Ibsen-Hamsun dagene som gikk fra 5. til 8. august i Grimstad. Temaet? Gud i samtidslitteraturen.

Hans påstand er at Bibelen for alvor har preget norsk samtidslitteratur siden slutten av 1990-tallet.

Walgermo tror flere er bevisste religionens rolle for identitetsskapning.

– Mange forfattere har fått øynene opp for hvor viktig Bibelen er, ikke bare for kristne, men for alle i den vestlige verden. Bibelens grunnhistorier vil alltid ha appell.

– En toneangivende forfatter som Dag Solstad ga på midten av 1990-tallet ut romanen «Professor Andersens natt» hvor han tar for seg gudsbegrepet, og i den selvbiografiske romanen 16.07.41 lar han hovedpersonen se Guds trone. Solstad var på syttitallet med i den kulturradikale Profil-bevegelsen. Den gangen var berøringsangsten stor mellom litteraturen og det religiøse. Nå har derimot han og flere andre fra Profil-bevegelsen begynt å forholde seg til Bibelen og religion i sine forfatterskap. Dette gjelder forfattere som Eldrid Lunden, Tor Obrestad og ikke minst Paal Helge Haugen, sier han.

Han mener Bibelen er slitesterk, også rent språklig.

– Jesus var jo en kunstner. Han brukte formuleringer og ligninger som gjorde han forstått i sin samtid og som man ennå husker og forholder seg til den dag i dag.

Knausgård

Karl Ove Knausgård, en forfatter som har preget mye av offentlig litterær debatt de siste årene, har latt seg påvirke av Bibelen i sin skriving. Hans verk «En tid for alt», en fortelling om englenes historie og en nytolkning av Noa-fortellingen, ble hans internasjonale gjennombrudd. «Min Kamp»-bøkene har også mange religiøse undertoner, mener Walgermo.

– I de bøkene stiller han seg i samme tradisjon som Augustins «Confessiones» med fokus på egne feil og utlegninger om skyld og skam.

– Hva er forklaringen på fenomenet?

– Det er nok flere ting som spiller inn. At etablerte forfattere skriver godt når de skriver i samtale med Bibelen er nok en forklaring. Vi har blant annet sett at Jon Fosse, som forøvrig har konvertert til katolisismen, har skrevet svært godt om metafysiske temaer. Det tror jeg kan være med å påvirke andre forfattere.

Eksempler i kø

Lars Petter Sveens bok «Guds Barn» er et av mange eksempler på en bok med tydelig kristent materiale. Tore Renbergs bok «Renselse» er et annet eksempel. Hanne Ørstaviks «Like sant som jeg er virkelig» og «Presten og Kallet - Romanen». Per Petterson, som også kommer fra den venstreradikale tradisjonen, berører kristen tematikk i den siste boken sin «Jeg nekter». Walgermo har selv vært en av to redaktører for boken Bibeldikt, der 88 forfattere skriver dikt som går i samtale med Bibelen.

LES: Nobelprisen i litteratur til Patrick Modiano

Skaper alltid noe nytt

Hans-Olav Mørk, seksjonsleder for bibeloversettelse og forlagsredaktør i Bibelselskapet og Verbum forlag, var prosjektleder og oversetter i arbeidet med Bibel 2011. Der ble tolv anerkjente, norske forfattere invitert med i prosessen som stilister. Han mener det har hatt en stor effekt på noen av forfatterne og deres videre litterære produksjon.

– Forfatterne ble invitert inn i oversettelsesarbeidet på grunn av sin språklige og litterære kompetanse. Alle måtte være enige i Bibelselskapets formål, men ingen måtte avlegge noen trosbekjennelse. Ingen av forfatterne ønsket likevel å latterliggjøre Bibelen eller å nedvurdere den. Mørk tror at flere av forfatterne lot seg påvirke av arbeidet med Bibelen. Han minner om at både fortolkning og oversettelse av Bibelen til alle tider har skapt ny litteratur.

– Bibelteksten er så kraftfull at den kan skape nye tekster. Når skrivende, reflekterende mennesker beskjeftiger seg med Bibelen, vil det alltid skapes noe nytt.

Edvard Hoems vei fra Marxismen-Leninismen til å bekjenne kristen tro, kan ha vært med og åpnet opp for bruken av skjønnlitterære forfattere i arbeidet med Bibel 2011. Dermed kan den også ha åpnet opp for en ny bibelblomstring i den norske litteraturen, tror Mørk.

– Hoem svarte ja til å være med som språkkonsulent og ga oss tips om flere forfattere som kunne være interessert. Mange endte opp med å arbeide i prosjektet.

LES: Sør-afrikansk nobleprisvinner er død

Mørk mener at renessansen for Bibelen også kan handle om at flere andre forfattere på 1990-tallet var skuffet over kommunismen og derfor søkte tilbake til vår kulturs røtter i kristendommen.

– Det handler blant annet om Bibelens vekt på omsorg for de svake. Den sosiale og diakonale vekkelsen i kirken på 1980-tallet ble en synliggjøring av Bibelens kraft til å skape medmenneskelighet. En slik omsorg la ikke kommunistiske regimer tilsvarende vekt på.