Tør ikke si at de er jøder

Hedda Savosnick (22) håper synagogen ikke lenger trenger politibeskyttelse den dagen hun får egne barn.

Mandag gikk startsignalet for arbeidet med handlingsplanen mot antisemittisme som Stortinget vedtok for få dager siden.

Statsrådene Jan Tore Sanner (H) og Solveig Horne (Frp) inviterte til innspillsmøte om planen mandag, for å «få frem utfordringene vi i Norge står overfor når det kommer til antisemittisme.»

Blant dem som kom, talte og ble hørt under prismekronene i regjeringens representasjonsbolig, var en klar ung jødisk røst, Hedda Savosnick, som jobber ved det jødiske museet i Oslo.

«Din jøde»

Hun gjenga bemerkninger fra norske skolegårder av et slag hun selv kjenner:

– «Din jøde». Hva tenker dere på når jeg sier det? spurte hun salen.

– «Din jævla jøde!» Har noen hørt dette? Og har noen reagert når noen har sagt det? Hvordan tror dere det føles for oss som er jøder når ingen reagerer på at jøde brukes som skjellsord? sa hun og forklarte at dette ikke var eksempler tatt ut av lufta. Hun lurte på hvordan det var blitt greit at «jøde» kunne brukes som skjellsord, noe undersøkelser tyder på.

Vegrer seg

– Mange norske jøder vegrer seg mot å fortelle om sin jødiske identitet, sa hun og fortalte at hun selv gjerne ventet en stund før hun delte slik informasjon med venner.

– «Er du jøde, du er jo så normal», har jeg fått høre.

Hedda og andre unge norske jøder plages av at jødevitser fortelles, både av folk som vet og noen som ikke vet at det er jøder til stede.

I 2011-12 gjennomførte Det Mosaiske Trossamfunn en undersøkelse som viste at norske jødiske barn ofte ble utsatt for hets, vitsing og bemerkninger, slik som denne: «Den som kommer sist, er en jøde». Andre utsettes bevisst for vold, blant annet fordi de gjøres ansvarlige for staten Israels handlinger i konflikten med palestina-araberne.

– Nulltoleranse

Savosnick tok til orde for nulltoleranse mot antisemittisme.

– Vi trenger et system som fanger det opp med en gang, sa hun og påpekte at skolenes reaksjoner på jødehets er høyst varierende. På noen skoler er holdningene nedslående og reaksjonene totalt fraværende.

– Hvis ikke skolene reagerer, hvem skal da reagere? spurte hun.

– Vi trenger forslag som er forpliktende for lengre perioder. Elever må i tidlig alder lære å reflektere over egne holdninger. Hva er det greit å si, og hva er det ikke greit å si? sa hun og støttet forslag om obligatoriske besøk til institusjoner som Holocaust-senteret og de jødiske museene.

– Hva sier andre unge jøder om situasjonen og fremtiden i Norge?

– Vi er ikke så mange. I mitt kull i synagogen i Oslo var vi tolv stykker. Kullet under oss var bare fire. Fordi jeg har opplevd lite antisemittisme, er jeg heldig. Men det burde ikke være sånn at man er heldig om man slipper slik hets, for det burde jo ikke forekomme, sier Hedda til Dagen.

Hun forteller om en mindre «heldig» venninne som etter å ha blitt plaget lenge fordi hun er jøde, valgte å holde sin tilhørighet skjult da hun begynte på videregående.

– Skoler viktig

Hedda deltok i diskusjonen rundt bordene mens pressen ble sendt på gangen. Blant mange gode forslag om tiltak, mener hun at satsingen på skoleverket peker seg ut.

– Skoler er viktig. Dette må inn der siden «jøde» brukes som skjellsord. Det må også inn i lærerutdanningen. Lærerne vet ikke alltid hvem de har i klassene sine. Det må de vite. De må kjenne til tradisjonene elevene i klassen deres har hvis de skal klare å forstå elevene sine.

Uten politi?

– Hva tenker du om egen fremtid som jøde i Norge?

– Skulle omskjæring av guttebarn bli ulovlig, blir det vanskelig, ikke bare for den jødiske minoriteten, men for flere, sier Hedda som ble skremt av de voldelige hendelsene i Frankrike og Danmark tidligere i år der jøder ble rammet. Hun setter derfor stor pris på det initiativet norske muslimer sto bak da de dannet «Fredens ring» rundt synagogen i Oslo.

– Samtidig er det ikke så hyggelig at vi må ha politi utenfor menigheten vår. Jeg håper at når jeg en gang får barn, skal det ikke være nødvendig med slik beskyttelse, sier hun.