De er flyktninger og ønsker seg jobb

– Vi vil lære norsk fort og få en jobb. Vi vil ikke ha penger av staten for å bli hjemme, sier Hazem (26).

Nordmenns kritiske holdning til flyktninger har økt i takt med tallet på asylsøkere. Ikke minst etter Paris-terroren, og særlig etter protesttoget mot forholdene ved asylmottaket i Sarpsborg forrige helg. De klaget på mangel på internett, for lite mat til feil tidspunkt, og dårlig renhold.

Klagene fikk Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari til å snakke om «utakknemlige lykkejegere», og statsminister Erna Solberg til å mane asylsøkere til å «være litt tålmodige med et land som forsøker å hjelpe», ifølge NTB.

På spørsmålet «Har asylsøkerne rett til å klage?» fra Nettavisen til sine lesere­, sier 93 prosent «nei». Over 20.600 har svart.

Partilederne i SV og KrF mener at stemningen mot asylsøkere begynner å bli guffen, ifølge Adresseavisa.

Og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter at både høyreekstreme og venstreradikale vil ty til vold.

I Sverige har en rekke asylmottak blitt satt i brann.

– Vi er litt bekymret for det, vi håper ikke det samme skal skje i Norge, sier Amro (25) og Hazem (26). De ønsker å være anonyme.

Amro hutrer litt i den kalde høstvinden langs kanalen i Ålesund sentrum. De to kameratene har vært rundt et år i Norge etter en strabasiøs ferd gjennom Europa. Nå deler de bolig, kjøkken og bad med syv andre litt utenfor sentrum.

Ønsker seg jobb

Mennene har fått opphold for tre år i påvente av at krigen i Syria skal ta slutt.

– Myndighetene ville ha oss i militærtjenesten, men vi vil ikke krige med noen. Vi vil leve i fred, sier Amro.

Egentlig er de palestinere, men er vokst opp i Syria. De har mistet sine fedre. Mødrene er igjen i «trygge» områder av Syria. Amro kom til Norge med tvillingbroren sin.

Nå går de norskkurs og gleder seg til å få seg en jobb. Hvilken som helst jobb.

– Vi vil ikke få penger av staten og bli hjemme, vi vil gjerne jobbe, sier Hazem, som har studert økonomi fire år ved universitetet i Damaskus.

De sier de ikke opplevd noe negativt med nordmenn, og har fått seg noen norske venner. Og det vil de gjerne ha flere av. De har heller ikke noe å klage over ved mottaket i Ålesund.

– Vi takker Norge for alt. Folk behandler oss godt og gjør sitt beste for å hjelpe oss, sier Amro.

Lokale stiller opp

På det ordinære mottaket i Ålesund har mottaksleder Sam Gobert det travelt med å utvide med 30 mottaksplasser. Den samme øvelsen gjorde han tidligere i høst, etter forespørsel fra Utlendingsdirektoratet. Totalt skal det bli 210 plasser. Boenhetene er spredt utover sentrum.

– De beboerne vi har fått i det siste er som oftest syrere, en del eritreere og folk fra andre land, sier Gobert.

Syriske asylsøkere har kommet til Ålesund siden krigen startet i 2011, men mengden økte drastisk på slutten av sommeren, i takt med flyktningstrømmen til Europa.

Gobert opplever at lokalsamfunnet tar godt imot asylsøkerne.

– Vi har et godt samarbeid med kommunen, helsetjenestene, organisasjoner, idrettslag, ideelle organisasjoner, frivillige grupper og kirker. Vi kobler dem opp mot våre beboere, og hjelper dem til å ha det godt. Jeg føler absolutt at Ålesund har stilt opp.

Han forteller om utallige henvendelser fra privatpersoner som vil bidra, jobbe som frivillige ved mottaket, og levere klær, sykler og barnevogner. Mottaket kommuniserer med folket på en egen Facebook-side. Refugees Welcome to Sunnmøre tar seg av klær folk gir bort. Og Aalesund fotballklubb har hatt asylsøkere på besøk.

Må spare selv

Gobert sier de ikke har fått klager fra beboere, men vedgår at mottaket kan ha sine utfordringer med enkelte.

– Noen sliter etter det som har skjedd i hjemlandet. Noen spør om ting som vi ikke kan skaffe med én gang. Da har vi en klar og tydelig dialog om hva som er mulig og ikke mulig.

Asylsøkere får en fast sum annenhver uke på 1460 kroner, som skal dekke alt av mat og andre utgifter. For enkelte er det et kultursjokk å komme til Norge, men ­Gobert understreker at de ikke kommer med store forventninger til mottakstilbudet.

– De er takknemlige for et sted å bo, stønad og veiledning. Vi har en dialog om viktige justeringer de må foreta seg når de har kommet til et litt annerledes samfunn.

Han oppfordrer folk som er kritiske eller nysgjerrige på asylmottaket til å ta kontakt. Og det er bare å gå på besøk om du har fått asylsøkere som naboer.

Les også: