Maduro hevder Santos sto bak attentatforsøk mot ham
En hittil ukjent gruppe, angivelig med militær støtte, hevder de sto bak et attentatforsøk mot Venezuelas president Nicolás Maduro under en direktesendt tale.
Selv er Maduro, som kom uskadd fra hendelsen lørdag ettermiddag, overbevist om at Colombias avtroppende president Juan Manuel Santos har beordret et angrep mot ham.
Ifølge venezuelanske myndigheter ble Maduro forsøkt drept med droner fylt med sprengstoff under talen til en militærforsamling i hovedstaden Caracas. Flere personer er pågrepet, opplyser presidenten selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det var et forsøk på å drepe meg, sier Maduro.
En høytstående, anonym myndighetsperson i den colombianske regjeringen sier til AP at beskyldningene er grunnløse.
Ukjent gruppe
En hittil ukjent gruppe som skal bestå av både sivile og personer i det venezuelanske militæret, sier i en video spredt på sosiale medier at det var de som sto bak attentatforsøket.
– Det strider mot militær ære å støtte en regjering som ikke bare har glemt grunnloven, men som også bruker sine offentlige stillinger for å oppnå rikdom, sier gruppen.
Samtidig sier anonyme kilder i det lokale brannvesenet til AP at det slett ikke har funnet sted noe angrep, men at det dreier seg om en gasseksplosjon inne i en leilighet i nærheten.
Maduro har ikke kommentert den ukjente gruppens uttalelser.
Soldater løp
Presidenten talte foran tusenvis av soldater under en militærparade i Venezuelas hovedstad Caracas helt nord i landet da det smalt klokken 17.41 lokal tid. Sju soldater er bekreftet skadd, men det er ikke meldt om omkomne.
Mens Maduro snakket om landets økonomi, forsvant plutselig lyden fra talen, som ble sendt direkte på riksdekkende TV. Videre ristet bildet litt som følge av en eksplosjon mens Maduro og flere andre rundt ham på podiet, deriblant hans kone Cilia Flores, kikket forskrekket opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kort tid etterpå panorerte bildet over til et hundretalls soldater som var stilt opp i formasjon. Etter noen sekunder begynte soldatene å løpe. Myndighetene hevder flere eksplosjoner fant sted.
Video viser at Maduro raskt ble omkranset av sikkerhetsfolk og evakuert fra området. Mer enn 17.000 soldater var til stede da presidentens talte under feiringen av militærets 81-årsdag, ifølge DPA.
Anklager høyresiden
Få timer etter å ha blitt brakt i sikkerhet gikk Maduro igjen på talerstolen. Han fortalte at et flygende objekt eksploderte rett foran ham.
– Det var en temmelig høy eksplosjon. Først trodde jeg det var noe pyroteknikk som var gått i stykker, for jeg stoler på sikkerhetsfolkene mine, men så kom det en ny eksplosjon, sa presidenten.
I tillegg til Colombias avtroppende president Santos la Maduro skylden på opposisjonen i Venezuela, som han kaller «ytre høyre».
Colombianske myndigheter varslet i juli at de ville gi opphold til mer enn 440.000 venezuelanere som har tatt seg ulovlig inn i Colombia på flukt fra situasjonen i hjemlandet.
Ber Trump om hjelp
Den colombianske myndighetspersonen som AP har snakket med, sier at Santos «er opptatt med dåpen til sitt barnebarn, ikke på å velte utenlandske regjeringer».
Videre i sin tale sa Maduro at den foreløpige etterforskningen tyder på at flere personer som har finansiert angrepet, bor i delstaten Florida i USA.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg håper president Donald Trump er klar til å kjempe mot disse terrorgruppene, sier han.
På Twitter skriver Maduro at han «er mer motivert enn noen gang tidligere» til å samle landet og sørge for utvikling og fred.
Politisk krise
Maduros partifelle Diosdado Cabello i sosialistpartiet PSUV skriver på Twitter at «høyresiden insisterer på bruk av vold for å innta offentlige plasser de ikke kan få gjennom stemmer». Han kaller hendelsen et terrorangrep.
Venezuela er inne i en dyp sosioøkonomisk krise. I mai ble Maduro tatt i ed av grunnlovsforsamlingen for sin andre seksårsperiode som president etter et valg som har fått massiv internasjonal kritikk.
Den omstridte grunnlovsforsamlingen ble juli i fjor satt sammen av Maduro. Forsamlingen, som er fylt opp med tilhengere av presidenten, fikk makt til å endre lover og kunne i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
