De rutinertes seier over nykommerne

Åpen folkekirke samlet seg om to liturgier, men debatten viser stort sprik blant delegatene.

– To liturgier er en stor skuffelse for oss homofile. Det gir oss et b-stempel, sa Edgar-Stark Dobie-Njaastad.

Han har jobbet i kirken i Nord-Norge i 30 år. I alle de årene har han søkt stillinger i hjembyen Bergen uten å få noen. Det vil han ha en slutt på. Under Åpen folkekirkes årsmøte talte han for å fjerne kirkens unntak i likestillingsloven. Prester og andre ansattes mulighet til ikke å delta i vigsel av likekjønnede, vil han også til livs.

– Reservasjonsretten bør bare gjøres gjeldende for de som er ansatt nå. De som blir ansatt etter vedtaket er gjort kan ikke reservere seg, sa han.

Hans endringsforslag fikk to stemmer.

Realitetsorientering

75 delegater med stemmerett var samlet til årsmøte i Åpen folkekirke lørdag. Kirkevalgets «seierherre» var preget av en seiersrus. Stemningen var god. «Deg være ære» ble sunget høyt og tydelig, etter hukommelsen, i en pause.

Men helt omforent er ikke organisasjonen. Det ville vel ha vært uvanlig for en pressorganisasjon med mange meningssterke medlemmer. Debatten om vigselsliturgi kan sies å ha delt seg inn i to fraksjoner. De som var kjent med det kirkepolitiske spillet, om hvordan forslag beveger seg i de kirkelige organer og om hvordan de vedtas.

På den andre siden var idealistene, de som nå for alvor vil få gjennomslag for de homofiles rettigheter i Den norske kirke.

Det var den kommende lederen i Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen, som målbar endringsforslaget som til slutt fikk solid flertall på Åpen folkekirkes årsmøte.

Forslaget lød «Åpen folkekirke vil gå inn for at det i tillegg til dagens vigselsliturgi utarbeides en ny liturgi som åpner for likekjønnet vigsel og som kan brukes av alle».

Det opprinnelige forslaget hadde som utgangspunkt én felles vigselsliturgi.

Men hverken Sandaker-Nielsen eller mange andre delegater som stemte for forslaget, hadde det som sitt primærstandpunkt.

– Jeg støtter Gards forslag kun på grunn av taktikk og strategi, sa Hanne Marie Frostlid.

Også nestlederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, ytret skepsis til Bispemøtets vedtak.

– Vedtaket er det flere av oss som har store problemer med, men det er en erkjennelse av et nytt flertall.

Hun gikk videre med å forklare at Kirkemøtets forretningsorden er lagt opp slik at hvis Kirkemøtet fatter vedtak i strid med Bispemøtet, skal biskopene behandle saken på nytt. Opprettholder de sitt vedtak, må det to-tredjedels flertall i Kirkemøtet for å overprøve det.

– Det betyr i praksis at Bispemøtet har gitt seg selv en slags vetorett. Dette er det som står på spill. Dette er den eneste veien til å få en ny liturgi som er for alle, forklarte Gunleiksrud Raaum.

Raushet

Flere delegater gikk på talerstolen og mante til raushet overfor de som «tapte valget».

– Det er lett å forstå at man vil ta igjen. Men jeg tror vi er tjent med å være store. Ei folkekirke er det det er, fra de helt liberale til de solid konservative. Vi skal alle være sammen i kirken. Da har vi en folkekirke, sa en delegat.

– Jeg har kjempet for dette hele livet. Jeg merker jeg har lyst til å ta igjen. Nå har vi makten, sa Gard Realf Sandaker-Nielsen.

– Men jeg vil være større. Større enn de som har styrt kirken til nå. Det er ikke lett, men jeg vil at vi skal vise raushet og meningsmangfold, sa han før han som en konsekvens av det foreslo at organisasjonen skulle åpne for to liturgier.

– Det er ikke et b-stempel. Jeg mener de andre har feil ekteskapssyn, men jeg registrerer at de har det.

Odd Einar Dørum støttet Sandaker-Nielsen.

– Jeg gikk til valg på at det er to syn i kirken. Det var det mandatet jeg fikk fra velgerne.

Han pådro seg replikk fra Geir Wiknes.

– Jeg forstår at det er to syn. Men når det ene synet er helsefarlig for mange av oss, hva da? Det er ikke et like verdifullt syn, for det går på helsa løs for mange av oss.

Mange retninger

Åpen folkekirke ble fredag kritisert for at mange som ikke var «personlige kristne» hadde stemt på dem. NRK kjørte saken på topp i Dagsrevyen. NRK- journalist Tomm Kristiansen nevnte navn.

– Espen Ottosen har ytret seg om dette. Når han snakker om verdige velgere, da lytter jeg. Han tilhører tross alt en bevegelse som gav kvinner stemmerett i 1997.

Et annet aspekt som Sara Moss trakk frem, var barneperspektivet.

– Familie er ikke nevnt i debatten. Jeg aner en viss berøringsangst når det gjelder homofile og barn. Selvfølgelig hører spørsmålet om barn og barns beste sammen med ekteskapet. Det har vært viktig for homobevegelsen hele tiden, sa hun.

Les også: