Tror konflikt er politisk

Nordmenn er mer tilbøyelige til å mene at konflikten mellom Vesten og islamske krefter handler mer om politikk enn religion, ifølge en fersk meningsmåling. – Overraskende, synes Harald Stanghelle.

11. september i år blir det 15 år siden 19 flykaprere fra al-Qaida tok med seg 2.973 mennesker i døden i USA. Dette innledet en periode der regimer, grupper og individer som er muslimer eller presenterer en islamsk motivasjon, er blitt en ny og stadig større trussel mot vestlige land. Sikkerhetsnivået er skjerpet og etterretningsarbeidet intensivert for å hindre radikalisering og terrorangrep, men ikke alt er blitt stoppet. De blodigste angrepene kom i Madrid i 2004 og London i 2005. De kostet henholdsvis 191 og 52 mennesker livet.

Blant nordmenn er det imidlertid flere som mener konflikten har mer med politikk enn religion å gjøre, ifølge en meningsmåling InFact har utført for Dagen. 38 prosent mener konflikten i hovedsak handler om religion, mens 46 prosent mener den i hovedsak handler om politikk. 17 prosent svarer «vet ikke».

Ikke enten-eller

– Det som overrasker meg, er at så mange velger politikk som svaralternativ, sier Stanghelle til Dagen.

Han understreker at det ikke vil være snakk om et enten-eller, og at meningsmålingen heller ikke legger opp til dette ved å spørre hva konflikten i hovedsak handler om.

– Svært mye av debatten har gått på islam og den religiøse dimensjonen. Det er denne debatten mange har ønsket å trekke opp, men det kan virke som om folk flest er mer nyanserte enn de ivrigste debattantene, sier Stanghelle.

Kjønnsforskjell

Islamforsker Knut S. Vikør påpeker også at de fleste trolig vil mene at både religion og politikk spiller inn.

– Jeg vet ikke hvor mye disse tallene sier, for man vil gjerne ha vansker med å skille hva som er religion og hva som er politikk. Slik folk får det presentert, er det nettopp sammenblandingen av dette som er saken, sier Vikør, som er professor i historie ved Universitetet i Bergen.

Blant kvinner er det en litt større andel som mener politikk er hovedforklaringen til konflikten - 47 prosent - og en litt mindre andel som peker på religion - 34 prosent.

Aldersgruppen over 65 år er den eneste der det er flere respondenter som mener religion er en viktigere forklaring enn politikk, med henholdsvis 44 og 38 prosent.

Midt-Norge er den eneste regionen der et flertall, 53 prosent, mener religion er hovedforklaringen. Nivået i Nord-Norge er nesten like høyt, 48 prosent.

Oslo spesielt

Oslo skiller seg tydeligst ut. Der er det bare 27 prosent som mener religion er hovedforklaringen, mens hele 56 prosent mener det er politikk.

– Det er egentlig oppsiktsvekkende, sier Harald Stanghelle.

– Kanskje er debatten mer polarisert enn mange ute i folket opplever situasjonen, sier han.

Knut S. Vikør påpeker at Oslo og de andre storbyene skiller seg ut fra landet for øvrig med en større andel innvandrere.

– Når en møter såpass forskjelligartede mennesker fra andre verdensdeler, er det kanskje lettere å si at det er forskjeller, men de kan ikke være religiøse, de må være politiske. Man kan i mindre grad skjære alle over én kam.

Kritisk til premiss

Den muslimske legen og samfunnsdebattanten Mohammed Usman Rana er kritisk til premisset for spørsmålet i undersøkelsen.

– Det er mye som tyder på at det ikke pågår en kamp mellom islam og Vesten, og man gjør perifere ekstremister som Daesh til representanter for islam, sier Rana. Daesh er et annet navn på IS.

Når det er sagt, er ikke Rana overrasket over tallene.

– Jeg synes det er positivt at flere mener at det er politiske enn religiøse årsaker til det konfliktbildet vi i dag ser. Samtidig er det relativt mange som mener at det en religiøs konflikt, og det henger sammen med at fremveksten av ekstremistiske grupper som Daesh bare forklares med religion og at man kjøper deres ytre religiøsitet, og ikke ser at de handler i strid med mainstream islam, sier han.

I tillegg mener Rana at norske medier bruker generaliserende begreper som «islamisme», og påpeker at Associated Press har advart mot å bruke dette så generelt.

– Det kan naturligvis også henge sammen med at mainstream muslimer har vært for svake til å påpeke de grunnleggende forskjellene mellom vanlig islam og disse ekstremistiske gruppene, sier han.