Føder med en annens livmor

En svensk kirurg har gjort forsøk med livmortransplantasjon. Fem av de ni kvinnene har født barn i ettertid. Syv av operasjonene betegnes som vellykkede.

I 2014 ble en svensk kvinne den første til å føde et barn etter en livmortransplantasjon. Mats Brännström, kirurgen som ledet operasjonene, mener slike transplantasjoner etisk sett er bedre ennsurrogati.

Tre av de ni transplanterte fikk livmor av sin egen mor.

Legen har ingen betenkeligheter med å transplantere en livmor fra mor til datter. Ifølge tidsskriftet GenIalt, som utgis av Bioteknologirådet, sier Brännström at dette ikke er noen stor sak:

– Jeg tenker at livmoren bare er en inkubator. For meg er det mer kontroversielt å donere egg fra søster til søster enn å donere en livmor fra mor til datter, sier han.

Menneskeverd

GeneralsekretærLiv Kjersti Skjeggestad Thoresen iMenneskeverd kjenner til Brännströms forsøk og mener at dette er en helt spesiell sak.

– Så vidt jeg vet gjør han dette ved hjelp av private midler. Å transplantere organer er veldig komplisert, slik at jeg har vanskelig for å tro at dette skal kunne brukes i stor utstrekning.

Thoresen legger til at hun ikke kan se at det er noe etisk kontroversielt ved livmortransplantasjon og at metoden er litt på siden når det kommer til å hjelpe kvinner med å få barn.

– Jeg kan selvsagt ta feil, men transplantasjoner er så spesielt og komplisert at jeg ikke tror det blir noe stort tilbud. I tillegg er det veldig kostbart, og det er vanskelig å se at dette skal kunne belastes et offentlig helsebudsjett, sier generalsekretæren.

1.000 pasienter?

Det er anslått at rundt 12.000 kvinner i Storbritannia enten er født uten livmor, har en ikke-fungerende livmor eller har fjernet livmoren. Dersom dette tallet er overførbart til norske forhold, vil det si at rundt 1.000 kvinner er berørt her til lands.

Den svenske kirurgen mener at livmortransplantasjon er et godt alternativ for disse kvinnene.

Han peker på atgraviditet medfører en risiko for kvinnen.

– Hvis en kvinne skal ha et eget barn, synes jeg hun kan ta denne risikoen selv. Derfor mener jeg at livmortransplantasjon er etisk bedre enn surrogati, særlig hvis det kan gjøres med døde donorer, så det ikke er noen risiko for donoren, sier kirurgen.

Hvert inngrep er priset til omlag 600.000 kroner. Legen vedgår at dette koster mye, men mener at det er ikke en utålelig kostnad med tanke på at det handler om livskvaliteten til et par. Han tror dette kan bli et allment tilbud i Sverige i løpet av en femårs­periode.

Transpersoner?

Tidsskriftet forteller at Brännström kontaktes daglig av potensielle pasienter rundt om i ­verden. Når han inviteres til konfe­ranser i utlandet, er han nøye med å poengtere hvor vanskelig prosedyren er. I tillegg fremhever han viktigheten av å motarbeide organhandel dersom livmortransplantasjon blir en utbredt behandling.

Han har allerede fått henvendelser fra transpersoner som har skiftet kjønn fra mann til kvinne, og som ønsker muligheten til å bli gravide. Brännström selv synes ikke at dette er så etisk kontroversielt. Han er sikker på at en eller annen kirurg et sted ønsker å bli den første som gjør en slik operasjon, men vil ikke selv bli den ­første.

Les også: