Frelsesarmeen fikk over 100 millioner fra dødsbo

Selv om det ble en nedgang i testamentariske gaver til Kristen-Norge i fjor, er det mange som tenker på Frelsesarmeen når de skal gi sin siste gave.

De foreløpige tallene som Dagen har innhentet over dødsbo hos 16 aktører, viser at de fikk inn 183 millioner kroner i fjor, og det er en nedgang på 17 prosent i forhold til året før.

Svært takknemlig

Frelsesarmeen holder omtrent stillingen, og får inn 104,5 millioner, som er 2,5 millioner mindre enn i 2016.

– Vi er svært takknemlig for de mange arvene som vi er tilgodesett med. Dette skaper et betydelig ressursmessig utgangspunkt for å hjelpe andre, sier Øivind Chistensen til Dagen. Han arbeider på kontor for arvesaker i Frelsesarmeen.

Det er ikke tvil om at dødsbo betyr mye for økonomien i Armeen. I 2016 utgjorde testamentariske gaver hele 59 prosent at de innsamlede midlene.

Noe er øremerket

Christensen kan fortelle at de avsluttet 85 dødsbo i fjor, og det største var på 8,7 millioner kroner. Midlene som kommer inn gjennom dødsbo er noen ganger øremerket til konkrete tiltak.

– Vi følger testamentets ordlyd. Hvis det er et konkret ønske om hvordan midlene skal benyttes, for eksempel til rusomsorg etter til arbeid blant eldre mennesker, da går midlene dit, forteller Øivind Christensen.

Etter behov

Men hvis det ikke står noe konkret i testamentet om hvor pengene skal brukes, går de der det er størst behov i Frelsesarmeens arbeid på mange områder.

– Det kan være både til vårt diakonale arbeid, og ikke minst til vårt brede sosiale arbeid for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi er til stede over hele landet gjennom våre korps, sier han.

Anerkjennelse

– Hvordan informerer dere om muligheten til å testamentere sine midler til Frelsesarmeen?

– Vi har fokus på arbeidet vårt. At det vi gjør synes, at folk mener det er bra og gir anerkjennelse, er etter vår oppfatning årsaken til at mennesker velger å tilgodese oss. De fleste vet også at en testamentarisk gave til Frelsesarmeen disponeres direkte til ønsket formål med minimale administrative kostnader, svarer Øivind Christensen.

Stor betydning i NLM

– Vi er svært takknemlige for at NLM blir tilgodesett med testamentariske gaver, og ydmyke for at vi har fått forvalte denne store summen til arbeidet vårt i 2017, sier økonomileder Øystein Frøysa i NLM til Dagen.

– Disse inntektene har selvsagt stor betydning for oss når vi ser på totalen. Det er en ikke helt enkel post med tanke på forutsigbarhet innenfor økonomistyringen. Men vi forsøker å ha en styring som løpende svarer til de forutsetningene vi møter, legger han til.

Frøysa peker på at det selvsagt er relativt store variasjoner fra år til år.

– De siste ti årene har det stort sett variert mellom 20 og 30 millioner kroner. Derfor er summen for 2017 i nærheten av et gjennomsnittlig beløp, sier han.

Bibelselskapet fornøyd

Det Norske Bibelselskap fikk i fjor 6,4 millioner i dødsbo, og det er 4,4 millioner kroner mer enn året før.

– Vi er godt fornøyd med dette resultatet. Årsaken til at vi fikk så pass mye i fjor var at vi alene fikk et dødsbo med en eiendom, og sluttsummen ble på omkring 5 millioner kroner, sier bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet.

Han viser til at den største gaven var ikke øremerket til noe spesielt og ble brukt i bibelmisjonens internasjonale arbeid. En million kroner av de testamentariske gavene var øremerket til bibler til Kina.