Indremisjonsforkynner sluttet etter gjendåp
Gjendåp og indremisjon er satt på dagorden i Indremisjonsforbundet, etter at en forkynner tidligere i år tok gjendåp.
LIV HUSE OLSEN
@Tekst:— Dette spørsmålet kommer opp fra tid til annen, men det er første gang i løpet av mine 23 år i Indremisjonsforbundet at dette er aktuelt. Jeg fikk tidligere i år en henvendelse fra en av våre kretser, der en av forkynnerne tok gjendåp. Spørsmålet ble så drøftet i Forbundsstyret og Hyrderådet i Indremisjonsforbundet (ImF). Det er ikke tvil om at gjendåp og luthersk lære kolliderer, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i ImF.
Forkynneren som tok gjendåp tok konsekvensen av det han hadde gjort. Han sa opp sin stilling i organisasjonen, og sluttet i sommer. Etter at generalsekretær Hallaråker drøftet saken med Forbundsstyret i ImF, ble det også enighet om at det burde sendes ut et notat til organisasjonens kretser. Notatet er også publisert i bladet 'Sambåndet» og på internettsidene til ImF.
Tydelig og forsiktig
— Det er viktig å sette spørsmålet om gjendåp inn i en god sammenheng. Det er viktig å svare både tydelig og forsiktig på samme tid, sier Hallaråker.
Han understreker at det er viktig å møte alle sin overbevisning med 'respekt og vørdnad», og viser til noe av det han har skrevet i skrivet 'Gjendåp, bedehus og indremisjon».
— Valg som blir gjort med personlig og samvittighetsfull overbevisning ut fra Guds ord skal respekteres. Men ledere i Indremisjonsforbundet, både lokalt og sentralt, plikter også å respektere indremisjonen og bedehusene sine lover og trosoverbevisning. I paragrafer, som ikke kan endres, står det at arbeidet bygger på Bibelen og den evangelisk lutherske bekjennelse. Det er uten tvil kollisjon mellom læren om gjendåp og luthersk lære. Derfor kan ingen gjendøpt forkynner være utsending for Imf. Dette gjelder både ansettelse og tillitsverv. Hverken ledere, styre eller årsmøte kan overprøve en uforanderlig lovforankring, sier generalsekretær Hallaråker i skrivet.
Bør stå sammen
Karl Johan Hallaråker understreker også at dette ikkepå noen måte er å forstå som om at Indremisjonsforbundet ikke vil ha noe å gjøre med andre trossøsken.
— Vi har lang historie for å være sammen med andre evangeliske kristne i fellesmøter og andre samvær. På små steder må kristne stå sammen for å overleve og være vitne for verden. I samarbeidssituasjoner er det imidlertid viktig at vi viser hverandre respekt. I slike siutasjoner skal ikke vi som lutherske forkynnere bruke talerstol eller private rom til å polemisere mot andre sitt dåpssyn. Jeg venter også samme respekt fra den andre siden, sier Hallaråker.
Han understreker viktigheten av å ha et godt forhold til alle trossøken som vil stå for en hel Bibel.
— Jeg kjenner mange ganger nærere åndelig fellesskap med trossøsken i andre sammenhenger enn med lutherske bibelliberale, avslutter Hallaråker.
@Kreditering:Dagen
(21.10.2006 kl. 05:00)