Gjør opp etter 68 år med anger

Det kan ta tid å rydde i gamle synder, men det gjør godt når det skjer. Det har 81-årige Rein Lae Solberg fått erfare. Sjelesørger Øystein Rønhovde er ikke i tvil om viktigheten og effekten av å kunne lette sin sjel for skyld.

AvisaRaumnes på Romerike i Akershus forteller historien om pensjonisten som nå har lettet sin samvittighet etter en uheldig episode da han var 13.

Det var i det Herrens år 1948 Lae Solberg skjøt hull i et av vinduene i Klodsbodding kapell, som ligger et steinkast fra Glommas østlige bredd, omtrent midt imellom Lillestrøm og Skarnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det meste av tiden siden 2. verdenskrig har han båret på dårlig samvittighet for hendelsen, men nå er 81-åringen i ferd med å gjøre opp for seg, ifølge lokalavisa.

Bommet

Det har nok singlet i glass mer enn én gang når gutter har øvd på å treffe blink, men bommet på målet. I Lae Solbergs guttedager var våpenet ofte i bruk og gjerne hjemmelaget. Han lekte ofte sammen med en kameratgjeng i området rundt kapellet, og en dag gikk det altså galt.

– Jeg prøveskjøt en ny sprettert, og jeg traff vinduet i kapellet. Det ble et hull i vinduet som var der i mange år. Jeg turte ikke å si ifra, men jeg har tenkt på dette hullet i alle år siden. Det er på tide å gjøre opp for seg, sier den angrende synderen.

Beviset på glippen er borte nå. Hullet er tettet, men såret i samvittigheten forsvant ikke med det, og han har bestemt seg for å gjøre opp ved å skjenke kapellet et prekestolklede. Det har han bedt den lokale kunstneren Inger Fladby Thinn om å veve.

– Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har et godt forhold til Klodsbodding kapell. Kapellet mangler prekestolklede, og jeg tenkte at det kunne være en fin gave for å bøte på det jeg gjorde på 40-tallet, sier Lae Solberg til Raumnes.

– Viktig

Om hvorfor han vil gjøre opp nå, sier han:

– Jeg synes det er greit å gjøre opp for seg. Tiden var vel inne.

Den angrende synder får full støtte fra biskop i Borg, Atle Sommerfeldt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er viktig å gjøre opp for seg, og denne historien viser at det aldri er for sent å ta ansvar for det man har gjort, uttaler Sommerfeldt.

– Lå der hele tiden

– De fleste vil kanskje ikke si at du var en grov synd du begikk i 1948. Hvordan har det vært å bære på dette? Har det vært plagsomt?

– Plagsomt og plagsomt. Det lå der hele tiden. Jeg hadde gjort noe som var galt som 13-åring, og jeg vokste opp i et kristent miljø. Familien var kirkegjengere. Jeg bor nå i Råde i Østfold, men når jeg har vært på hjemtraktene, har jeg kikka opp på vinduet for å se om de har gjort noe med hullet, sier Lae Solberg til Dagen.

Men han røpte ikke for noen at det var han som hadde laget det – ikke før han kom i prat med en ansatt på kirkekontoret i Råde. Da fortalte den pensjonerte oberstløytnanten for første gang om bomskuddet sitt.

Tekstilkunstner Inger Fladby Thinn bor i Lae Solbergs barndomshjem, 150 unna Klodsbodding kapell. Flere i hans familie ligger på kirkegården ved kapellet. Under en visitt i hjemtrakten fortalte han henne historien sin og ga henne oppdraget med å lage kledet til prekestolen.

Ute av verden

– Hvordan er opplevelsen nå etterpå?

– Jeg er glad for at vinduet er reparert, og nå er vel saken ute av verden. Dette er kanskje en litt morsom og fornøyelig historie for andre, men for meg er det en god følelse å ha gjort opp. Jeg føler liksom at nå er det unnagjort.

– Vil du anbefale andre å gjøre det samme, hvis de har tilsvarende byrder fra fortiden?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hva skal man si... Det er i alle fall ganske artig. Jeg har alltid hatt en sånn forkjærlighet for dette kapellet. Det er et lite, intimt kirkebygg som knytter meg veldig til min oppvekst. Jeg er veldig glad for at jeg kunne gi noe til kapellet, sier han og viser til en kommentar under nettartikkelen på raumnes.no. Der er det en leser som forteller at han vil bruke Lae Solbergs historie som en fortelling for barn.

«Sprengte» miner

Lae Solberg vokste opp delvis under krigen og gikk inn i Luftforsvaret som voksen. I barndommen lekte han mye sammen med kamerater i ei bukt i Glomma. Der ble båtene til marinefartøyer som sprengte «miner», eller rettere sagt senket utgåtte lyspærer med sprettert. Som treffsikker skytter fikk unge Rein status som høyst lokal admiral. Men det var først som angrende synder den pensjonerte oberstløytnanten kom i lokalavisa og nå i rikspressen – etter å ha bommet på målet en gang for lenge, lenge siden.

Inger Fladby Thinns teppe har laget et motiv med baugen på en båt med et kors over. Det symboliserer de maritime aktivitetene til Rein Lae Solbergs gjeng, kalt Beenggutta, på elva like ved. Nå venter de bare på at biskopen skal godkjenne teppet slik at det kan komme på plass i kapellet.

– Ikke gradér byrder

Sjelesørger Øystein Rønhovde er ikke i tvil om viktigheten og effekten av å kunne lette sin sjel for skyld.

– Det kan være noe du har gjort eller er blitt utsatt for, noe det har vært vanskelig å snakke om, kanskje noe skambelagt, og som man har holdt for seg selv. Da får det ikke noen god virkning, men blir en verkebyll, sier Rønhovde (66). Han er faglig leder ved Haraldsplass samtalesenter i Bergen, teolog og mangeårig sjelesørger.

Han mener mennesker kan ha problemer med uoppgjorte ting enten det er kort tid eller lenge siden noe har skjedd.

– Tiden som er gått, betyr ikke noe. Det vanskelige ligger der uansett. Det gode med sjelesorg er at man kan si det som det er, dele det og få gjort opp. Man kan be om tilgivelse og legge det bak seg. Da blir ikke det som har skjedd, lenger en ødeleggende belastning og noe som tapper en, men man blir fri til å gå videre, sier Rønhovde.

Han har snakket med mange som trener å legge av byrder – men advarer sterkt mot å gradere dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Sjelesørgere må ikke finne på å gradere noe som helst. Det er den som bærer byrden, som må si hvor tung den er, sier han.