Fretex er glad for inkluderingsdugnad

Jobbsøkere må raskest mulig ut i lønnet arbeid, og ikke utnyttes som arbeidskraft, mener Fretex.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Elisabeth Alberts Ndao. Hun har i ett år jobbet ved Fretex-butikken på Alnabru i Oslo.

Torsdag tok regjeringspartiene og Venstre initiativ tilinkluderingsdugnad for å få flere med i arbeidslivet.

Det er den første felles politikkmarkeringen de tre partiene kom med under regjeringsforhandlingene på Jeløya i Moss kommune i Østfold denne uken.

Særlig er de tre partilederne bekymret for innvandrere, unge uten utdanning og personer med funksjonshemming.

– Jeg er her fordi vi må gjøre Norge rausere. Å lage et ordentlig inkludering er et riktig skritt i den retningen. Det vil hindre utenforskap, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun sammen med Høyre og Frp torsdag inviterte til inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Sosiale aktører

For å få flere i arbeid er de tre partiene enige om å

• videreføre og styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.

• jobbe systematisk for at flere ideelle og sosiale entreprenører skal få ta del i å løse sosiale utfordringer i samfunnet, ikke minst i arbeidsmarkedet.

• sikre at staten går i front som et godt eksempel.

• invitere partene i arbeidslivet til en inkluderingsdugnad, for å få flere i jobb. Dette ansvaret kan ikke bare delegeres til Nav, vi som arbeidsgivere må bidra mer.

Lønnet arbeid

Konsernet Fretex eies av Frelsesarmeen og er som sosial entreprenør den største attføringsbedriften i Norge.

I fjor fikk Fretex fikk 4086 personer ut i ulike jobbprogram i 2016, blant dem mange unge uten utdanning og innvandrere i jobb.

– Bare Fretex Vest-Norge fikk 1150 personer ut i ordinær jobb i 2016, sier Fuglseth.

Hun vet ikke hvor mange som får fast jobb, men understreker at det er snakk om mange midlertidige stillinger. Det viktigste er at arbeidssøkere kommer ut i lønnet arbeid hos arbeidsgivere som har bruk for kompetansen deres, mener hun.

Ser den enkelte

Jobbsøkere får arbeidstrening etter sine egne ønsker, for eksempel i barnehager, Narvesen-kiosker, butikker og kommuner. Hovedmålet er at folk skal få jobb, ikke nødvendigvis hos Fretex, men ute i det ordinære arbeidslivet.

Elisabeth Alberts Ndao jobbet tidligere i helsebransjen, men måtte gi seg etter en armoperasjon. Nå trives hun i full, lønnet stilling hos Fretex og håper å få fortsette neste år også.

– Du blir inkludert, får mye ansvar og får fort ansvar. Og så er det et veldig godt miljø, sier hun.

Alberts Ndao roser også ordningen med en jobbkonsulent som fra starten fulgte henne som jobbsøker månedlig og videre ut i lønnet arbeid.

Lønnet arbeid

– Det er viktig med individuell tilpasning, sier Hanne Skaug, teamleder ved Fretex Jobb og oppfølgning i Oslo.

Hun forklarer at Fretex tar utgangspunkt i hva folk kan trives med og hva som skal til for at de blir værende i jobben.

– Hva kan andre aktører lære av deres innsats for å få flere inn i arbeidsmarkedet, Fuglseth?

– Ganske mye. Vi jobber inn mot det ordinære arbeidslivet, og skaffer nesten aldri ulønnet praksisplass, sier avdelingslederen i Hordaland.

Hun viser IPS-metodikken (individual placement and support) som bærebjelke i Fretex's arbeidsformidling. Det går ut på individuell rådgivning for å finne ut hvilket yrke eller arbeidsplass den enkelte jobbsøker ønsker seg, samt oppfølgning underveis fra Fretex dersom det er ønskelig.

– Det er dette som får folk ut jobb og gir dem verdighet: at de får lønnet arbeid. Dersom man ønsker å sjekke ut et yrke de ikke kjenner, kan man hospitere en uke i en barnehage, for eksempel.

Rett arbeidsgiver

Skaug er positiv til regjeringspartiene og Venstres initiativ til inkluderingsdugnad. Hun understreker at det er viktig å legge til rette slik at arbeidsgivere har mulighet til inkludere flere arbeidsgrupper, og at de ser verdien av dette.

Hun får støtte av Fuglseth.

– Andre tiltak kan ringe rundt i arbeidslivet og be dem gi folk arbeidstrening, fordi de da gjør noe bra for samfunnet. Det synes jeg er en uverdig måte å behandle folk på. Vi gjør en god jobb når vi finner en jobbmatch med en arbeidsgiver som ansetter folk fordi de har en kompetanse. Så det gjelder å finne den rette arbeidsgiveren. Det er vår jobb, og det er vi gode på. Så legger vi til rette der det trengs. Det er viktig for oss at alle er verdt like mye, sier hun.

Ønsker å følge opp

Fretex åpnet som en sosial entreprenør i 1905. Over 100 år etterpå er de et konsern og aksjeselskap. Fra nyttår er arbeidslivstjenesten skilt ut i underselskapet Fretex Jobb og oppfølging AS.

– Hva ønsker dere fra statens side for at dere kan hjelpe flere?

– At vi får jobbe videre med å hjelpe gruppene vi hjelper, og at de ikke blir overtatt av andre. Og at vi får lov til å følge opp folk etter at de har fått jobb. I et tiltak kalt arbeidsforberedende trening, måtte en person takke nei til et vikariat på to uker fordi han da visste at vi måtte skrive han ut av vårt tiltak og ikke lenger kunne følge ham opp. Han hadde ikke jobbet på flere år, sier Fuglseth.