Flyktninger lider i kulda

Mens ektemannen slåss mot IS i Kobani, kjemper Alamz (43) sin egen kamp mot fattigdom og kulde.

Ren nød. Det er det som møter oss i et nabolag i utkanten av Erbil, hovedstaden i Kurdistan. Fire familier er stuet sammen i et lite, uisolert hus. 35 personer bor her, under et tak som lekker, og med kald vind som blåser inn gjennom sprekkene i husmuren. Bare et teppe dekker den ene inngangsdøra.

Likevel truer huseieren med å sette de fire flyktningfamiliene på gata. De har ikke betalt husleien i tide.

Kvinner og barn

Pastor Majeed Rasheed Kurdi har sett mye elendighet blant flyktningene i Nord-Irak, men situasjonen for disse fire familiene er noe av det verste.

Det er fembarnsmoren Almaz som åpner når han banker på døra. Hun virker uendelig sliten. Det har vært nok en tøff natt, men nå sover de andre i huset og hun vil ikke vekke dem. Lavmælt forteller hun om uføret hun har havnet i.

Det er bare kvinner og barn i huset. Mennene er fremdeles i den syriske byen Kobani, der de slåss mot IS. Uken før fikk hun beskjed om at nevøen hadde mistet livet i kamp. Hvordan det går med hennes egen mann, vet hun ikke.

Stengt grense

Almaz var en av 40.000 kurdere som flyktet da IS angrep Kobani i september. Siden Kobani ligger like ved den tyrkiske grensen, var det naturlig å rømme dit. Hun forteller om panikk og sinne da de kom til en stengt grense. De var fanget. I sør angrep IS, i nord nektet Tyrkia å ta i mot dem.

– Til slutt begynte folk å klippe hull i gjerdene, slik at vi kom inn i Tyrkia likevel. Men vi fikk ingen hjelp av tyrkerne.

– Det var derfor vi reiste videre til Kurdistan, forteller hun. – Her er regjeringen vennlig mot kurdiske flyktninger fra Syria.

Kaldeste på ti år

Ifølge UNHCR skal det være 2.600 familier fra Kobani i Kurdistan. Som i Almaz´familie består de fleste av kvinner og barn.

– Menigheten vår har registrert navnene til 993 familier som lever utenfor flyktningleirene, men vi har bare økonomi til å hjelpe 400 av dem, sier Majeed, som er pastor i Kurdzman-kirken i Erbil.

Hver kveld er menigheten ute for å dele ut mat, tepper, madrasser og varmeovner.

Dét kan trenges. Midtøsten opplever nå den kaldeste vinteren på ti år. Dette rammer de mange flyktningene fra Syria og Irak hardt. For hundretusener som bor i telt i flyktningleirer er vinteren nå en større utfordring enn krigen de flyktet fra, skriver Washington Post.

Været er ikke den eneste utfordringen. Samtidig som det er flere flyktninger enn noen gang, kommer det mindre hjelp fra FN og andre humanitære organisasjoner.

– Allerede i november advarte UNHCR om at én million flyktninger og fordrevne ikke ville få nødvendig hjelp før vinteren på grunn av mangel på ressurser. I tillegg er det mange mennesker inne i Syria man ikke når frem til på grunn av pågående kamper, sier Tiril Skarstein, Flyktninghjelpens medierådgiver i Midtøsten.

Kulda tar liv

Flyktninghjelpen beskriver situasjonen som svært dramatisk.

– Kulda har tatt liv inne i Syria. Vi har fått melding om at elleve er omkommet. Av disse er syv barn, sier Skarstein, men tilføyer at tallet kan være høyere. I Libanon har tre flyktinger frosset i hjel.

– Også i Nord-Irak har temperaturen falt under frysepunktet. Regionen har fått en stor tilstrømning av irakiske fordrevne og syriske flyktninger på kort tid. Kombinert med manglende nødhjelpsressurser gjør dette at mange går en svært kald vinter i møte.

Tiril Skarstein forteller at Flyktninghjelpen nå er nødt til å gjøre svært tøffe prioriteringer, fordi de tilgjengelige ressursene er for små. Folk som bor i uferdige bygninger har førsteprioritet.

Hun understreker at det er nødvendig å trappe opp innsatsen umiddelbart hvis man skal hindre at flere liv går tapt.

– Gjør norske myndigheter nok?

– Norge har bidratt mye, men er helt nødt til å bidra mye mer. Dette er den største flyktningkrisen i vår generasjon. Det krever ekstraordinære tiltak.

Nytt sjokk

Møtet med de kurdiske flyktningleirene ble et nytt sjokk for Almaz. Det rant vann inn i teltet når det regnet. Utenfor var det bare gjørme.

Det er hovedsaklig de som bor i flyktningleirer som får offentlig hjelp. Likevel følte Almaz seg nødt til å flytte.

– Det var forferdelig for barna å bo slik, særlig for sønnen min som er lam, forteller hun.

Det var en slektning som hjalp henne å finne huset hun nå bor i.

– Vi var nødt til å ta det, for vi bodde på gaten. Men også dette er et forferdelig sted, sier hun og sier at hun så gjerne skulle ha hatt en varmtvannstank, men at hun ikke har penger.

– Vi har ikke dusjet siden vi kom hit for en måned siden. Her er bare kaldt vann.

Får hjelp

Kurdzman-kirken har allerede hjulpet Almaz og slektningene hennes med tepper og varmeovn. Nå lover han å komme tilbake med melk til barna. Han tror også det skal være mulig å få kjøpt en varmtvannstank.

– Hva med husleien? innvender Per Ove Berg, pastor i Credokirken i Bergen og pastor Majeeds mangeårige venn.

Credokirken driver hjelpeorganisasjonen Share Mercy sammen med Nordhordland Bibelsenter og støtter Kurdzman-kirkens hjelpearbeid i Nord-Irak. Denne dagen er Berg med for å se hvordan de kurdiske flyktningene fra Syria lever.

Majeed har som prinsipp ikke å gi penger direkte til flyktningene. I stedet forsøker de å hjelpe dem til å klare seg selv. Blant annet har de kjøpt ovner og holder kurs i kakebaking for kvinner, slik at de kan begynne å produsere for salg. Men han erkjenner at situasjonen for Almaz er prekær og lover å ta kontakt med huseieren for å se om det er mulig å finne en løsning.