Han ble narkoman av pillebruk

Tore Bakken ble
 medisinert til avhengighet av helsevesenet.
 Han opplever at en del kristne miljøer «fordømmer alkoholen, mens de selv har veska full av valium».

Forrige ukekritiserte Evangeliesenterets Trond Eriksen kristenledere for å være for utydelige i alkohol-spørsmålet. Tore Bakken mener at avhengighet av medikamenter som inneholder narkotika kan bli oversett i noen menigheter, mens kritikk mot alkohol får stor plass.

Den rolige mannen, forfatter og foredragsholder, snakker engasjert over bordet på en lokal kafé i nærområdet. Bakken har selv en vond historie med substanser som skaper avhengighet.

– Jeg tar meg av og til et glass vin til maten. Når jeg sier det, blir jeg fordømt av mine medkristne. Men de selv kan ha veska full av Valium og Paralgin forte. La dem tro at det hjelper, la dem ta det. Men det blir for snevert, sier han.

Medisin som gjør syk

Historien til Bakken begynner i 1995. Bakken jobbet innen salg og markedsføring. Det året ble han rammet av en alvorlig sykdom. Som hjelp til å sove fikk han utskrevet sovemedisin. Han ble dårligere og dårligere, og legen gav ikke noe signal om at han skulle slutte på medisinene.

– Legen mente det ikke var så farlig å gå på disse preparatene, som gikk under betegnelsen benzodiazepiner, så lenge man holdt seg innenfor dosen. Det stemmer jo ikke, forteller Bakken.

I tillegg fikk han utskrevet Paralgin forte, som økte de negative effektene av de andre medisinene. Han fikk angst, kramper og et avstumpet og ødelagt følelsesliv.

– Jeg og min kone tenkte: hva nå? Så vi solgte huset i Oslo og flyttet til Spania. Til lys og varme og et bedre liv, tenkte vi.

Med på turen fikk Bakken med seg masse medisiner. De hadde han klare tanker om ikke å bruke. Han kuttet tvert.

Abstinenser

– Det holdt i 14 dager før jeg ble veldig dårlig.

Han hadde fryktet at det å slutte med medisinene ville føre ubehageligheter med seg, men han var ikke forberedt på abstinensenes styrke. Han ble mørkeredd, fikk ikke sove. Følelselivet ble forvrengt.

– Jeg trodde derfor det var noe psykisk galt med meg, men det handlet jo om at jeg kuttet ut denne narkotikaen. Hadde det vært alkohol jeg slet med, ville alle forstått. Nå slo i stedet sykehuset fast at det var psykisk.

Så Bakken får flere piller. Og blir bedre, naturligvis.

– Jeg skjønte fortsatt ikke sammenhengen. Hver gang jeg økte dosene ble jeg bedre.

I oktober 2004 hadde han vært sengeliggende i to og et halvt år. Legene gav ham stadig nye medisiner.

Internetts velsignelse

Det året snudde det likevel, ved hjelp av internett. Kona fikk installert verdensveven i hjemmet, og av nysgjerrighet begynte hun å lese om medisinene som mannen tok. Hun fant ut forskrivningen måtte være helt ute av kontroll og at plagene mannen hadde ikke var psykiske, men som følge av medisineringen.

Bakken konfronterte legen, som først nektet for at medisineringen var et problem.

– Etter hvert erkjente han likevel det som hadde skjedd. «Du er blitt narkoman, men du skal få alt du trenger av meg», sa legen.

Bakken var i sjokk. Selv om legen mente det var umulig å komme seg av medisinene, trosset Bakken rådet og forsøkte. Paret flyttet tilbake til Norge, og Bakken begynte på nedtrapping. Etter en runde på Diakonhjemmet sykehus, endte han etter hvert opp på Inkognito-klinikken hvor de jobber med avhengighet av medikamenter.

– Etter to og en halv måned behandling i Norge, dro vi tilbake til Spania. Der rehabiliterte jeg meg selv med sunn kost og mosjon. Det tok over et år med intens egeninnsats å komme til hektene igjen.

Forfatter

I 2007 holdt Bakken sitt første foredrag om det han hadde opplevd. Det var en legekongress på Hamar som var publikum. Han opplevde sterkt at han måtte få ut sin historie. Det endte med boken «Pasientskaden», som kom ut i fjor. Boken er en roman, med en hovedkarakter som opplever mye av det samme som Bakken.

– Jeg opplevde det som et kall å skrive boken.

Bakken er ingen motstander av medisin.

– Men det blir litt som i trafikken. Man er ikke mot biler og trafikk bare fordi noen ikke kjører ordentlig. Og det jeg opplevde var råkjøring med medisiner. Men man må ikke slutte brått med vanedannende medikamenter. De må trappes meget forsiktig ned i samråd med lege.

– Du er selv kristen, du gav aldri opp håpet. Hvordan møter dine medkristne deg og din historie?

– Jeg har prøvd å snakke litt med enkelte menigheter om de ville vært interessert i et foredrag. Men det var de ikke. Jeg merker at tema er tabu, at jeg holdes litt på avstand. Jeg merker også at mange har en veldig tillitt til legen og helsevesenet. De vet best.

Selv har han hjulpet flere gjennom det samme som han har opplevd. Han er tydelig overfor dem at prosessen er tung.

– Helsevesenet er blitt noe bedre de siste årene. Nå er man langt mer restriktiv, særlig med nye pasienter. Det er bra, for disse medisinene forflater følelseslivet ditt. De nummer det vonde, men gjør også det samme med de gode følelsene.

Han hørte selv om en person som fikk beroligende medisiner før en begravelse. Vedkommende hadde vært så neddopet at han ikke fikk med seg seremonien.

– Skal man dope alt ned? Det smertefrie livet er ikke en kristelig tanke, avslutter Bakken.