– Det var en voldshandling overfor det norske folk

Reformasjonen ble innført med tvang, og det bør sies høyt i reformasjons­jubileumsåret, sier kirkehistoriker. Jubileums­ansvarlig lover å ikke dysse det ned.

I 2017 er det 500 år siden den lutherske reformasjon slo sine første gnister.Det skal markeres gjennom året, over hele landet. Lørdag kunne Dagen fortelle at kirkehistoriker Tarald Rasmussen ved Teologisk Fakultet menteDen norske kirke ikke bare burde feire Luther. Hans jødefiendtlige uttalelser burde beklages, noe Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug var enig i.

– Reformasjonen ble gjennomført ved tvang. Det var en voldshandling overfor det norske folk, det katolske folket, gjennom hele 1500-tallet. Og når denne volden får sikret et etablert system, da blir jo folk lutheranere. Når Den norske kirke skal feire blir det sikkert mye flott, men denne siden av reformasjonen bør komme frem, sier Oftestad, som selv konverterte til katolisismen i 2000.

Tvang

Luther la stor vekt på at evangeliet skulle overbevise folk ved sin sannhets kraft, forteller Oftestad.

– Men det forsvant raskt. Ved reformasjonen var det masser av tvang, sier Oftestad, som forteller at han også reagerte på dette før han konverterte til katolisismen.

Oftestad peker på at den dansk-norske kongen overtok forvaltningen av Kirkens mange eiendommer, som gjerne var testamentert til kirken og dens institusjoner. Det som ikke ble solgt unna utgjør nå hovedtyngden i det som er blitt en het potet i Den norske kirkes løsrivelse fra staten, nemligOpplysningsvesenets fond.

– Mener du at staten burde gi tilbake noe av dette til Den katolske kirke?

– Jeg vil ikke gå inn i de praktiske forholdene. Men det er jo noe litt skittent med mye av disse eiendommene, sier Oftestad, som likevel tror det er lite å gjøre med det nå.

Unødvendig ­reformasjon

At det trengtes noen reformasjon av den eksisterende kirken i Norge på denne tiden er Oftestad ikke enig i.

– Ikke i Norge i hvert fall. Myten om et forferdelig forfall er ikke sann. De hadde sine problemer, men det var en intakt og bra kirke.

– Men utgjorde den ikke en for sterk parallell makt til statsapparatet?

– Den katolske kirke var jo en kirke som hadde politiske posisjoner. Men det som kom etter reformasjonen er jo en fullstendig integrasjon av kirke og verdslig makt. Slik var det ikke i middelalderen, sier Oftestad.

Ikke bedre

Han kritiserer klappjakten på hemmelige katolikker, som oppstod etter reformasjonen. Erkebiskopen måtte dra tidlig fra Norge, og etter hvert ble prester og hele folket utsatt for sterkere pressmidler, forteller han.

– Men hvordan taklet Den katolske kirke dissens?

– Det har alltid vært holdt frem at den kirken ikke hadde særlig rom for avvikere. Men det ble ikke særlig bedre etterpå.

Oftestad forteller at det finnes flere tilfeller der katolikker ble mishandlet og til og med drept for sin katolske tro.

– Det finnes i hvert fall et par tilfeller, kanskje flere. En kvinne som hadde Maria-visjoner ble torturert. Og folk seilte og rodde til Nederland fra Sørlandet for å få gå til katolsk messe. Så det var forfølgelse.

– Er det en vanskelig øvelse å dømme historien?

– Det er det. Det kan gjøres, men da må man være klar over hvilke forutsetninger en har. Vår egen tid, der millioner av fostre blir tatt livet av, kan få heksebrenningene til å fremstå som rene søndagsskolen. Mitt poeng er at vi må få en realisme inn i feiringen av reformasjonen.

– Vi er åpne

– Luthers antisemittisme var noe av det første som det ble bestemt å sette søkelys på. Vi skal ha seminar om dette i samarbeid medDet Mosaiske Trossamfund,Kirkeakademiene ogHolocaustsenteret 10. november 2017. Det er Martin Luthers fødselsdag, som Det tredje riket valgte for de voldsomme herjingene underKrystall­natten.

Han er også åpen for å ha et kritisk blikk på måten reformasjonen ble gjennomført på i Norge. Han kaller det en ren maktkamp om eiendom og makt.

– Da Christian III ble konge i 1536 var støtten fra Norge motivert ut fra at andre kunne få kloa i kirkens landeiendommer. På den andre side var det siste erkebiskopen gjorde å rane Austrått-borgen på vei ut Trondheimsfjorden. Der bodde Fru Inger, en av de sterkeste pro-lutherske personene i Norge.

Reformasjon i dag

Selv snakker Kristensen mye om dette i forbindelse med jubileumet. Han tror ingen i Den norske kirke vil ha noe problem med å snakke om det.

– Sist forrige uke snakket jeg med proster og kirkeverger i Stavanger bispedømme, og da fortalte jeg denne delen av historien. Det er ikke noe vi prøver å legge lokk på eller gjemme vekk. Vi vil vite hva som skjedde, og ha mest mulig fakta på bordet.

Men han vet ikke om det får mye oppmerksomhet underveis i markeringen.

– Slik Den norske kirke har valgt å innrette markeringen går det mer på hva reformasjonen betyr i dag. Her følger vi Det lutherske verdensforbund, som har fokus på temaene «Nåde», «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesker er ikke til salgs» og «Skaperverket er ikke til salgs».