Anundsen og Solberg inviterte til dialog

Mindre fremmedgjøring, flere diskusjonsplattformer og økt innsats fra de religiøse miljøene var blant innspillene på et dialogmøte mellom myndighetene og flere organisasjoner og tro- og livssynssamfunn.

– Det har vært mange gode forslag som vi skal jobbe videre med. Det har vært noen fellestrekk, blant annet knyttet til fremmedgjøring og behov for å ta opp vanskelige diskusjoner i fellesskap, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Sammen med statsminister Erna Solberg (H) møtte han torsdag representanter for en rekke frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn til et møte om hvordan man kan jobbe mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Innspillene skal bidra til en videreutvikling av den nasjonale handlingsplanen om temaene som ble lagt fram i 2014.

Anundsen sier regjeringen har fått god tilbakemelding på tiltakene som ble lagt fram for to år siden, samtidig som at handlingsplanen er et vedvarende arbeid.

Imamutdanning

– Det har vært diskusjoner om hvordan religiøse miljøer selv kan bidra bedre, og selv lage egne retningslinjer for hvordan de kan følge opp i egne miljøer for å avdekke radikalisering, sier justisministeren.

Faten Mahdi Al-Hussaini i JustUnity, en organisasjon som jobber med forebygging av radikalisering og ekstremisme, trekker blant annet fram behovet for imamer med norsk utdannelse som en viktig faktor.

– Da kan de lære språket, og lære mer om norske verdier. Så kan de være imamer som ungdommen ser opp til, sier hun.

Foreldre og dialog

Al-Hussaini mener også at økt kunnskap til foreldre spiller en nøkkelrolle for å forhindre radikalisering,

– Foreldre må integreres for at de skal forstå hvordan det er for oss å ha forskjellige identiteter, sier hun.

– Det er behov for at foreldre og de rundt lærer mer om faresignaler, og vet hvor de skal ta kontakt. Det kan vi gjøre noe med, sier statsminister Erna Solberg.

Andre punkter Al-Hussaini og de andre deltakerne diskuterte torsdag, var behovet for flere diskusjonsplattformer og mindre fremmedgjøring.

– Man kan ikke la være å snakke om ting bare fordi man er redd for rasisme. Jeg tror vi kan få til mye med god dialog, mener Al-Hussaini.

Høyreekstreme

Islamsk ekstremisme og radikalisering har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Anundsen sier handlingsrapporten er universell, og handler ikke bare om islamsk ekstremisme, men også høyreekstremisme.

– Det er ingen tvil om at mye av det vi har jobbet med de siste årene er knyttet til voldelige bevegelser på den islamske siden, men det er like viktig å se at denne metodikken og måten å jobbe på, også kan brukes mot andre miljøer, sier Solberg, og bruker arbeidet mot nynazistiske miljøer på nittitallet som et eksempel.

– Det er viktig å finne fellestrekkene, og skape plattform og dialog, og ikke konflikt, fortsetter hun.