Kaller kirkeuke for anti-israelsk
Den norske kirke ber mot muren som skal beskytte Israel fra terror. Det liker ikke den israelske ambassadøren.
Kirkeuka for fred er, ifølge arrangørene, en bønne- og solidaritetsuke for å «få slutt på den ulovlige okkupasjonen og sikre en rettferdig fred i Palestina og Israel».
Den israelske ambassadøren er opprørt over programmet og bakgrunnsmateriellet for Kirkeuka.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det ser ut som om de jobber for fred, men informasjonsmaterialet presenterer ikke hvordan israelerne opplever konflikten, sier Raphael Schutz til Dagen.
Han mener Kirkeuka ikke tar hensyn til israelernes rett til å beskytte seg. Materiellet forklarer heller ikke hvorfor Israel har bygget sikkerhetsmuren.
Mister tillit
Som del av Kirkeuka ble det i Asker kirke arrangert en bønnesamling onsdag under tittelen: «Bønn mot muren».
Ambassadøren mener overskriften sier det meste.
– Når du ber mot muren ber du en politisk bønn. Du ber en bønn mot noe som har reddet tusenvis av israelske liv, sier Schutz.
Han mener Den norske kirke heller burde be mot terrorisme, eller for fred.
– De mister all tillit hos oss israelere. Da er det vanskelig å bygge ned murer og skape fred, sier ambassadøren.
– Vil du kalle kirkeuka antisemittisk?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg vil ikke bruke det ordet, fordi jeg ikke vet om arrangørene anerkjenner jødenes rett til selvbestemmelse i staten Israel. Hvis de benekter Israels rett til å eksistere som jødenes nasjonalstat er det antisemittisk, slik president Obama også hevdet i et intervju i 2015.
– Mener du kirkeuka gir næring til antisemittisme?
– Det vil jeg ikke spekulere i.
Historien gjentar seg
Han mener kirken burde reflektere over sin egen forfølgelse av jøder når en slik uke skal arrangeres.
– Kirken har forfulgt jødene tidligere. En av grunnene til at vi har måttet opprettet en egen stat er blant annet forfølgelsen fra kirken. Nok en gang legger kirken all skyld på jødene, sier Schutz.
Ambassadøren har vært i kontakt med flere av organisasjonene som støtter Kirkeuka for å høre hvordan bidra til å bringe frem israelske stemmer. Det har ikke ført fram, mener han.
– Jeg har vært i kontakt med flere organisasjoner, også de som er kritiske, men med liten suksess, så langt, forteller Schutz.
Blant arrangørene bak «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» finner vi blant annet KFUK-KFUM Global, Kirkens Nødhjelp, Norges Kristelige Studentforbund og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Støtter palestinerne
I Mellomkirkelig råd fins det liten forståelse for kritikken til den israelske ambassadøren.
– Dette er en type kritikk som de har gjentatt mot Kirkeuka i mange år. Det som kjennetegner kritikken er at den er lite konkret. Man kan lure på hvorledes ambassadøren leser materiellet. Hadde de gjort det ville de sett at det handler om fred for både Israel og Palestina, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd.
– Ambassadøren mener Israels syn ikke kommer fram i materiellet som blir brukt under Kirkeuka. Har dere vært tilstrekkelig balansert?
– Det kommer an på hva man mener balansert. Hvis balansert er at det er like mye rett og galt på begge sider er vi ikke balansert.
– Du mener at dere har større sympati for palestinere enn for israelerne?
– Som kirke står vi på den svakeste parts side. I denne konflikten mener vi det er palestinerne som lider mest. Israel er den sterkeste militærmakten. Israel er okkupanten, og palestinerne er okkupert, sier Hagen Agøy.
Hun forklarer at Kirkenes Verdensråd sine medlemskirker i regionen i stor grad har palestinske kristne medlemmer.
– De har delt sine erfaringer, og bidratt til å forfatte bønnene til kirkeuka, sier generalsekretæren.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bønn mot muren
– I Asker kirke ble det onsdag kveld arrangert en bønnesamling under tittelen: «Bønn mot muren». Er det riktig å be mot en mur som gir israelere beskyttelse mot terror?
– Forestillingen om at muren har skapt trygghet for israelerne vil jeg utfordre. Jeg stiller spørsmål ved om muren faktisk har spart tusenvis av israelske liv slik ambassadøren hevder.
Generalsekretæren mener at muren er et symbol på fiendskap og frykt.
– Å be mot muren er en dyp kristen bønn, sier Hagen Agøy.
Mellomkirkelig råd har gitt signaler til Kirkenes Verdensråd om at israelernes lidelser også må reflekteres i materiellet.
– Vi har tatt kritikken om ubalanse opp med Kirkenes Verdensråd for å understreke at israelernes syn også må komme fram. Dette perspektivet har ikke alltid kommet godt nok frem under Kirkeuka, men er bedre ivaretatt i år, mener Hagen Agøy.
Les Vebjørn Selbekks lederartikkel:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
