Rost for jobben - glemt i rapporten
Kirkens innsats og rolle etter 22. juli-angrepet, er nesten ikke nevnt i rapporten som ble lagt frem denne uken. – Underlig, sier direktør i Kirkerådet.
I den 500-sider lange rapporten er «prest» kun nevnt én gang, da om at prester og imamer var tilgjengelig på Sundvollen Hotell.
Oslo Domkirke nevnes noen ganger, men kun én gang med henvisning til oppfølgingen av de pårørende. Da står det i rapporten at 26 frivillige fra Røde Kors bidro i den psykososiale oppfølgingen i Oslo Domkirke.
LESOGSÅ:Skryt til frivilligheten i 22. juli-kommisjonens rapport
Lite
Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, har lagt merke til at kirken omtales minimalt.
– Det ser ut til at kommisjonen ikke har hatt fokus på denne delen av kriseberedskapen, noe vi synes er underlig. Både gjennom det som skjedde og i ettertid var vi en viktig del av katastrofeberedskapen og oppfølgingen, sier Johnsen.
Leder av Stortingets 22. juli-kommisjon, Knut Arild Hareide (KrF), støtter Johnsen.
– Jeg stusset også over at kirken ikke nevnes. I ettertid er det alltid mye lettere å peke på hva som burde vært med i en rapport, men jeg mener at den innsats kirken gjorde var noe det norske folk la merke til. Det ble også fremhevet av mange. Kommisjonen på Stortinget fremhevet det veldig tydelig, vi mente det var viktig.
Nevnt
I mandatet til 22. juli-kommisjonen står det at de skal se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til blant annet «å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende. Kommisjonen bes også se hen til at mange av de berørte var unge».
LESOGSÅ:– Alvoret i rapporten vokser
Kommisjonen har levert rapporten og vil at den skal tale for seg selv. Leder av 22. juli-kommisjonen, Alexandre Bech Gjørv, skriver likevel i en mail til Dagen at kommisjonen har tatt for seg kirken.
–Kirkens rolle er kort nevnt i slutten av kapittel to, der minnegudstjenester omtales. I tillegg inngår spørsmål om trossamfunns betydning for de rammede i spørreundersøkelsen som er publisert på nett, skriver hun.
Johnsen velger å tolke kommisjonens rapport i beste mening, tross kirkens uteblivelse.
–Jeg antar at det å være unevnt i denne sammenhengen er at kirken likevel er viktig og at innsatsen gikk etter forventningene. Jeg antar at det er derfor kommisjonen ikke berører oss.
Hareide er igjen enig
– Kirkens rolle kan lett undervurderes, men uten menigheters og kirkens innsats tror jeg folk ville ha opplevd et stort savn.
– Mandatet til kommisjonen burde jo tilsi at kirkens rolle burde nevnes, Hareide?
– Ja, jeg var selv med på å utforme mandatet. Det var ikke bare snakk om myndighetenes rolle, men samfunnet som helhet. Mange har jo skrytt mye av kirkens arbeid i forbindelse med katastrofen, det har vært veldig får kritiske røster. Kommisjonen så sikkert lite forbedringspotensiale i den innsatsen kirken gjorde.
LESOGSÅ:Kaller inn Stortinget til ekstraordinært møte
Skryt
Det har Hareide rett i. Under fremleggingen av grunnlovsendringene som omfattet kirken i mai, endte stort sett alle representantene, fra hele det politiske spekteret, opp med å skryte av kirkens arbeid. Leder av Auf, Eskil Pedersen, sier i et intervju med Vårt Land at han er kommet kirken nærmere.
– Jeg har opplevd dem (prestene, biskopene og de andre som jobber i kirken. red.anm) som flotte mennesker det har vært fint å snakke med. Og budskapet som står igjen etter 22. juli, om kjærlighet, samhold og solidaritet, er jo tett knytta til kristendommen og andre religioner. Etter 22. juli har kirken åpna opp og vært et sted hvor man kan komme. Ikke nødvendigvis bare som troende, men som medmenneske. Det har vært veldig fint.
(Dagen)
Oslo Domkirke nevnes noen ganger, men kun én gang med henvisning til oppfølgingen av de pårørende. Da står det i rapporten at 26 frivillige fra Røde Kors bidro i den psykososiale oppfølgingen i Oslo Domkirke.
LESOGSÅ:Skryt til frivilligheten i 22. juli-kommisjonens rapport
Lite
Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, har lagt merke til at kirken omtales minimalt.
– Det ser ut til at kommisjonen ikke har hatt fokus på denne delen av kriseberedskapen, noe vi synes er underlig. Både gjennom det som skjedde og i ettertid var vi en viktig del av katastrofeberedskapen og oppfølgingen, sier Johnsen.
Leder av Stortingets 22. juli-kommisjon, Knut Arild Hareide (KrF), støtter Johnsen.
– Jeg stusset også over at kirken ikke nevnes. I ettertid er det alltid mye lettere å peke på hva som burde vært med i en rapport, men jeg mener at den innsats kirken gjorde var noe det norske folk la merke til. Det ble også fremhevet av mange. Kommisjonen på Stortinget fremhevet det veldig tydelig, vi mente det var viktig.
Nevnt
I mandatet til 22. juli-kommisjonen står det at de skal se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til blant annet «å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende. Kommisjonen bes også se hen til at mange av de berørte var unge».
LESOGSÅ:– Alvoret i rapporten vokser
Kommisjonen har levert rapporten og vil at den skal tale for seg selv. Leder av 22. juli-kommisjonen, Alexandre Bech Gjørv, skriver likevel i en mail til Dagen at kommisjonen har tatt for seg kirken.
–Kirkens rolle er kort nevnt i slutten av kapittel to, der minnegudstjenester omtales. I tillegg inngår spørsmål om trossamfunns betydning for de rammede i spørreundersøkelsen som er publisert på nett, skriver hun.
Johnsen velger å tolke kommisjonens rapport i beste mening, tross kirkens uteblivelse.
–Jeg antar at det å være unevnt i denne sammenhengen er at kirken likevel er viktig og at innsatsen gikk etter forventningene. Jeg antar at det er derfor kommisjonen ikke berører oss.
Hareide er igjen enig
– Kirkens rolle kan lett undervurderes, men uten menigheters og kirkens innsats tror jeg folk ville ha opplevd et stort savn.
– Mandatet til kommisjonen burde jo tilsi at kirkens rolle burde nevnes, Hareide?
– Ja, jeg var selv med på å utforme mandatet. Det var ikke bare snakk om myndighetenes rolle, men samfunnet som helhet. Mange har jo skrytt mye av kirkens arbeid i forbindelse med katastrofen, det har vært veldig får kritiske røster. Kommisjonen så sikkert lite forbedringspotensiale i den innsatsen kirken gjorde.
LESOGSÅ:Kaller inn Stortinget til ekstraordinært møte
Skryt
Det har Hareide rett i. Under fremleggingen av grunnlovsendringene som omfattet kirken i mai, endte stort sett alle representantene, fra hele det politiske spekteret, opp med å skryte av kirkens arbeid. Leder av Auf, Eskil Pedersen, sier i et intervju med Vårt Land at han er kommet kirken nærmere.
– Jeg har opplevd dem (prestene, biskopene og de andre som jobber i kirken. red.anm) som flotte mennesker det har vært fint å snakke med. Og budskapet som står igjen etter 22. juli, om kjærlighet, samhold og solidaritet, er jo tett knytta til kristendommen og andre religioner. Etter 22. juli har kirken åpna opp og vært et sted hvor man kan komme. Ikke nødvendigvis bare som troende, men som medmenneske. Det har vært veldig fint.
(Dagen)