Skryt til frivilligheten i 22. juli-kommisjonens rapport
Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder er blant de få som får skryt i rapporten etter 22. juli. Politi og politiske myndigheter får krass kritikk.
– De frivillige heltene var avgjørende. De reddet menneskeliv og politiets aksjon, sa kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv da hun la fram rapporten mandag.
Mesteparten av rapporten peker på hva som sviktet og hva som må forbedres. Men frivilliges innsats trekkes frem som meget verdifullt.
LESOGSÅ: PST etterforsker epost fra «Breiviks nestkommanderende» – Kommisjonen peker på store svakheter hos viktige samfunnsinstitusjoner LEDER: I dag kommer svarene PST-ansatte mener 22.juli kunne vært unngått
– Mange frivillige fra lokalbefolkning og turister i Hole kommune og på Utvika Camping hjalp ungdommer som var i livsfare ved Utøya 22/7. Disse frivillige gjorde en heltemodig innsats, og viste hvilken enorm ressurs den alminnelige mann og kvinne er i en katastrofesituasjon, skriver kommisjonen.
Også Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder trekkes frem som viktige aktører i å ta vare på de skadede, gi førstehjelp og å bistå under letingen.
Godt redningsarbeid
Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i en akuttfase på en god måte, konkluderer 22. juli-kommisjonen.
– Vi må erkjenne at vi ikke har fått kartlagt redningsarbeidet i detalj, men redningsarbeidet etter bomben og terrorangrepet på Utøya har fungert godt, sier Bech Gjørv i følge NTB.
Kommisjonen peker på at god risikoforståelse, gode planer, øvelse og aktiv ledelse på alle nivåer innen helsesektoren ga uttelling når det gjaldt som mest.
– Svært høy kvalitet på den akutte medisinske behandlingen førte til høy overlevelse blant de hardt skadde. Helsedirektoratet gikk også raskt ut med tips til kommunene om hvordan de skulle ta vare på de berørte, sa hun.
Hun understreker at kommisjonen ikke har hatt mulighet til å kartlegge den samlede oppfølgingen, men at de som har svart på kommisjonens spørreundersøkelse stort sett har fått et solid og godt tilbud.
– Helsevesenet gjorde en god innsats på disse to svært uoversiktlige skadestedene, sa Gjørv.
Konkrete tiltak
22. juli-kommisjonen kommer i sin rapport med 31 enstemmige anbefalinger til hva myndighetene bør gjøre for at Norge skal være bedre rustet mot nye angrep. På nasjonalt nivå mener kommisjonen at;
ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til
– risikoerkjennelse,
– gjennomføringsevne,
– samhandling,
– IKT-utnyttelse, og
– resultatorientert lederskap.
Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST, E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.
Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres.
Kommisjonene mener også at det bør gjøres straffbart å motta terrortrening, samt at halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.
Politiet må også ta klare grep og Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes.
Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres, heter det i rapporten.
(Dagen)
Mesteparten av rapporten peker på hva som sviktet og hva som må forbedres. Men frivilliges innsats trekkes frem som meget verdifullt.
LESOGSÅ: PST etterforsker epost fra «Breiviks nestkommanderende» – Kommisjonen peker på store svakheter hos viktige samfunnsinstitusjoner LEDER: I dag kommer svarene PST-ansatte mener 22.juli kunne vært unngått
– Mange frivillige fra lokalbefolkning og turister i Hole kommune og på Utvika Camping hjalp ungdommer som var i livsfare ved Utøya 22/7. Disse frivillige gjorde en heltemodig innsats, og viste hvilken enorm ressurs den alminnelige mann og kvinne er i en katastrofesituasjon, skriver kommisjonen.
Også Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Redningshunder trekkes frem som viktige aktører i å ta vare på de skadede, gi førstehjelp og å bistå under letingen.
Godt redningsarbeid
Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i en akuttfase på en god måte, konkluderer 22. juli-kommisjonen.
– Vi må erkjenne at vi ikke har fått kartlagt redningsarbeidet i detalj, men redningsarbeidet etter bomben og terrorangrepet på Utøya har fungert godt, sier Bech Gjørv i følge NTB.
Kommisjonen peker på at god risikoforståelse, gode planer, øvelse og aktiv ledelse på alle nivåer innen helsesektoren ga uttelling når det gjaldt som mest.
– Svært høy kvalitet på den akutte medisinske behandlingen førte til høy overlevelse blant de hardt skadde. Helsedirektoratet gikk også raskt ut med tips til kommunene om hvordan de skulle ta vare på de berørte, sa hun.
Hun understreker at kommisjonen ikke har hatt mulighet til å kartlegge den samlede oppfølgingen, men at de som har svart på kommisjonens spørreundersøkelse stort sett har fått et solid og godt tilbud.
– Helsevesenet gjorde en god innsats på disse to svært uoversiktlige skadestedene, sa Gjørv.
Konkrete tiltak
22. juli-kommisjonen kommer i sin rapport med 31 enstemmige anbefalinger til hva myndighetene bør gjøre for at Norge skal være bedre rustet mot nye angrep. På nasjonalt nivå mener kommisjonen at;
ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til
– risikoerkjennelse,
– gjennomføringsevne,
– samhandling,
– IKT-utnyttelse, og
– resultatorientert lederskap.
Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST, E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.
Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres.
Kommisjonene mener også at det bør gjøres straffbart å motta terrortrening, samt at halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.
Politiet må også ta klare grep og Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes.
Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres, heter det i rapporten.
(Dagen)