Kristne ledere ønsker et frimodig gudsfolk
Kristne ledere husker terrordagen i 2011 som helt uvirkelig. I forbindelse med ettårsmarkeringen ønsker flere av dem en tydelig kirke og et frimodig kristenfolk.
– Jeg synes at kirken ble et samlingspunkt og gjorde en bra jobb, sier ansvarlig redaktør i Korsets Seier, Anne Gustavsen. Hun savnet like fullt større tydelighet og skulle ønske kirken hadde brukt anledningen enda bedre.
Lamslått
22. juli i fjor var hun på kontoret sitt i KFUM-huset i Grubbegata sammen med en journalist og en grafiker.
– Siden det var Jesusfestival på Ekebergsletta, dro jeg tidlig fra jobb fordi jeg skulle lage reportasje om kvelden. Journalisten skulle være på kontoret, men jeg sendte ham til Korsfarerne, et stevne i Seljord, husker Gustavsen.
Grafikeren som alltid jobber til fire fikk beskjed om å gå tidlig fordi det var mer behov for henne uken etter. Gustavsen var takknemlig for prioriteringen sin da hun litt senere satt hjemme, helt lamslått og forstod at lokalene til Korsets Seier var direkte berørt av terroren mot regjeringskvartalet.
LESOGSÅ:Fullsatt Oslo domkirke hedret terrorofrene
Snart begynte det å tikke inn meldinger på redaktørens mobil fra de andre i KFUM-huset.
– Jeg fikk beskjed om at lokalene var ganske ødelagt, og at mange vinduer var knust.
Glasskår
Et fotballag meldte seg som frivillige, og det ble satt i gang en omfattende ryddeaksjon som gjorde at staben kunne være på jobb igjen allerede etter helgen.
– Det var et rart syn som møtte oss: splinter og glass på pulten og plast foran vinduene. Gustavsen og hennes kolleger fikk glasskår i fingrene i ukevis etterpå. I månedene som fulgte var det unntakstilstand med ombygging og kaos, sponplater i stedet for vinduer og roser lå strødd på gatene utenfor.
– Vi er blitt minnet om terroraksjonen hver eneste dag og den har satt preg på oss, forteller Gustavsen.
Hun og kollegene er blitt tilbudt samtale med psykolog, og har selv arrangert allmannamøte for å bearbeide sine reaksjoner. Redaktøren i Korsets Seier håper folk har lært noe av det som har skjedd.
– Jeg er imponert over solidariteten og medfølelsen. Vi har vist i praksis at vi må møte hat med kjærlighet, og det er jeg stolt over, sier hun.
Store øyne
Også Aud Kvalbein, KrF-byråd i Oslo er opptatt av hva nordmenn som folk har lært av terrorhandlingen.
Selv var hun på hytta ved Hurdal da nyhetene om eksplosjonen i Oslo nådde henne. Ferien hadde nettopp begynt. Det var en stille sommerdag og hun satt og leste avisen, da døtrene ringte for å vite hvor hun befant seg.
Også hun kunne ha vært i nærheten av regjeringskvartalet på grunn av jobben sin:
– Det var uvirkelig. Jeg skrudde på TV og så på med store øyne. Uvirkelighetsfølelsen bare steg etter hvert som nyheter fra Utøya kom inn.
Kvalbein opplevde at det ble tatt i bruk mange store ord etter tragedien.
– Det var ord om kjærlighet. Et forsvarsverk, tror jeg, sier Kvalbein.
Hun mener det nå er viktig å gå inn i prosesser på en nyansert måte.
– Debatten har vist at det er veldig lett å falle i klisjémessige grøfter. I hverdagen viser vi holdningene til våre medmennesker. Det er der vi må foreta valg som leder til respekt, frihet og demokrati, sier hun.
Tannløs debatt
Kvalbein får støtte fra Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet. Han tror samholdet i folket i etterkant av 22. juli er bra og riktig, men kjenner likevel på en uro:
– Jeg har frykt for at det kan bli en tannløs samfunnsdebatt fordi vi må være forsiktige med å kritisere og alle liksom skal være venner, sier han.
Furnes fikk melding om det som hadde skjedd like før et kveldsmøte på bibelcampen på Lyngdal, og tror aldri han vil glemme den spesielle atmosfæren i den fullsatte salen. Selv var han taler med ansvar for bibeltimene og han opplevde det utfordrende å finne ord.
– Jeg prøvde å fortelle helt kort om det som var skjedd, og ba foreldre snakke med barna sine.
For Indremisjonsforbundet som selv arrangerer mange ungdomssamlinger gjorde terrorhandlingene på Utøya et kolossalt inntrykk:
– Vi fikk en stor medfølelse med de som stod bak AUF-leiren og hadde ansvar for så mange ungdommer, forteller Furnes.
Samfunnsengasjert
For Liv Kjersti Skjeggestad, generalsekretær i Menneskeverd, var bildet av de samfunnsengasjerte ungdommene som ble rammet noe av det sterkeste. Hun var på vei hjem fra Korsvei der hun hadde holdt et seminar, da hun fikk med seg nyhetene.
– Jeg har vokst opp i Afrika og har bodd mange steder, også i Midtøsten. Men det var uvirkelig at en bombe hadde eksplodert i Oslo, sier hun.
Øyvind Aasland, generalsekretær i NLM håper den fryktelige begivenheten vil gjøre at folk stopper opp og tenker over livet, evigheten og forholdet til Gud.
– Vi som representerer kirke og misjon er for lite på banen. Vi må si til folket vårt at det må omvende seg og søke Gud og nåden i Jesus Kristus, sier han.
Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon er enig.
– Mange mennesker er hardt rammet. Det er likevel noe med det kristne menneskesynet som er realistisk nok til å vite at dette kan skje. Terapirollen er viktig, men vi må våge å formidle at det er en tro som bærer, sier han.
(Dagen)
Lamslått
22. juli i fjor var hun på kontoret sitt i KFUM-huset i Grubbegata sammen med en journalist og en grafiker.
– Siden det var Jesusfestival på Ekebergsletta, dro jeg tidlig fra jobb fordi jeg skulle lage reportasje om kvelden. Journalisten skulle være på kontoret, men jeg sendte ham til Korsfarerne, et stevne i Seljord, husker Gustavsen.
Grafikeren som alltid jobber til fire fikk beskjed om å gå tidlig fordi det var mer behov for henne uken etter. Gustavsen var takknemlig for prioriteringen sin da hun litt senere satt hjemme, helt lamslått og forstod at lokalene til Korsets Seier var direkte berørt av terroren mot regjeringskvartalet.
LESOGSÅ:Fullsatt Oslo domkirke hedret terrorofrene
Snart begynte det å tikke inn meldinger på redaktørens mobil fra de andre i KFUM-huset.
– Jeg fikk beskjed om at lokalene var ganske ødelagt, og at mange vinduer var knust.
Glasskår
Et fotballag meldte seg som frivillige, og det ble satt i gang en omfattende ryddeaksjon som gjorde at staben kunne være på jobb igjen allerede etter helgen.
– Det var et rart syn som møtte oss: splinter og glass på pulten og plast foran vinduene. Gustavsen og hennes kolleger fikk glasskår i fingrene i ukevis etterpå. I månedene som fulgte var det unntakstilstand med ombygging og kaos, sponplater i stedet for vinduer og roser lå strødd på gatene utenfor.
– Vi er blitt minnet om terroraksjonen hver eneste dag og den har satt preg på oss, forteller Gustavsen.
Hun og kollegene er blitt tilbudt samtale med psykolog, og har selv arrangert allmannamøte for å bearbeide sine reaksjoner. Redaktøren i Korsets Seier håper folk har lært noe av det som har skjedd.
– Jeg er imponert over solidariteten og medfølelsen. Vi har vist i praksis at vi må møte hat med kjærlighet, og det er jeg stolt over, sier hun.
Store øyne
Også Aud Kvalbein, KrF-byråd i Oslo er opptatt av hva nordmenn som folk har lært av terrorhandlingen.
Selv var hun på hytta ved Hurdal da nyhetene om eksplosjonen i Oslo nådde henne. Ferien hadde nettopp begynt. Det var en stille sommerdag og hun satt og leste avisen, da døtrene ringte for å vite hvor hun befant seg.
Også hun kunne ha vært i nærheten av regjeringskvartalet på grunn av jobben sin:
– Det var uvirkelig. Jeg skrudde på TV og så på med store øyne. Uvirkelighetsfølelsen bare steg etter hvert som nyheter fra Utøya kom inn.
Kvalbein opplevde at det ble tatt i bruk mange store ord etter tragedien.
– Det var ord om kjærlighet. Et forsvarsverk, tror jeg, sier Kvalbein.
Hun mener det nå er viktig å gå inn i prosesser på en nyansert måte.
– Debatten har vist at det er veldig lett å falle i klisjémessige grøfter. I hverdagen viser vi holdningene til våre medmennesker. Det er der vi må foreta valg som leder til respekt, frihet og demokrati, sier hun.
Tannløs debatt
Kvalbein får støtte fra Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet. Han tror samholdet i folket i etterkant av 22. juli er bra og riktig, men kjenner likevel på en uro:
– Jeg har frykt for at det kan bli en tannløs samfunnsdebatt fordi vi må være forsiktige med å kritisere og alle liksom skal være venner, sier han.
Furnes fikk melding om det som hadde skjedd like før et kveldsmøte på bibelcampen på Lyngdal, og tror aldri han vil glemme den spesielle atmosfæren i den fullsatte salen. Selv var han taler med ansvar for bibeltimene og han opplevde det utfordrende å finne ord.
– Jeg prøvde å fortelle helt kort om det som var skjedd, og ba foreldre snakke med barna sine.
For Indremisjonsforbundet som selv arrangerer mange ungdomssamlinger gjorde terrorhandlingene på Utøya et kolossalt inntrykk:
– Vi fikk en stor medfølelse med de som stod bak AUF-leiren og hadde ansvar for så mange ungdommer, forteller Furnes.
Samfunnsengasjert
For Liv Kjersti Skjeggestad, generalsekretær i Menneskeverd, var bildet av de samfunnsengasjerte ungdommene som ble rammet noe av det sterkeste. Hun var på vei hjem fra Korsvei der hun hadde holdt et seminar, da hun fikk med seg nyhetene.
– Jeg har vokst opp i Afrika og har bodd mange steder, også i Midtøsten. Men det var uvirkelig at en bombe hadde eksplodert i Oslo, sier hun.
Øyvind Aasland, generalsekretær i NLM håper den fryktelige begivenheten vil gjøre at folk stopper opp og tenker over livet, evigheten og forholdet til Gud.
– Vi som representerer kirke og misjon er for lite på banen. Vi må si til folket vårt at det må omvende seg og søke Gud og nåden i Jesus Kristus, sier han.
Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon er enig.
– Mange mennesker er hardt rammet. Det er likevel noe med det kristne menneskesynet som er realistisk nok til å vite at dette kan skje. Terapirollen er viktig, men vi må våge å formidle at det er en tro som bærer, sier han.
(Dagen)