Avfyrte Jerusalems ramadan-kanon

Ordfører Nir Barkat fyrte av kanonen da fastedag nummer 23 ble avsluttet i Jerusalem.

Under fastemåneden ramadan skytes det med kanon to ganger daglig på den muslimske gravplassen like ved Gravhagen i Jerusalem. Om morgenen markerer den drønnende kanonen at fasten begynner og om kvelden er smellet et signal om at de muslimske innbyggerne igjen kan ta til seg føde.

I 130 år har Sanduka-familien fra Jerusalem vært ansvarlig for at alt går riktig for seg, og de siste 28 årene er det Rajay Sanduka som har stått for selve skytingen. Da den 23. fastedagen gikk mot slutten tirsdag kveld, fikk han hjelp av Jerusalems jødiske ordfører til å avfyre kanonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Dette er en tradisjon som betyr mye for meg. Vi som er oppvokst i Jerusalem er vant til å omgås mennesker med andre religioner og skikker. Muslimer og kristne ønsker oss jøder til lykke med våre høytider og under ramadan sier vi «ramadan kareem» til muslimene, sa Barkat til Dagen etter at kanonen var avfyrt.

Kommunal feiring

Før han deltok i et såkalt iftar-måltid med lokale muslimske ledere, redegjorde han for tiltakene som Jerusalem kommune har satt i sving for å gjøre årets feiring så bra som mulig.

En rekke nabolag i Øst-Jerusalem og Gamlebyen er blitt pyntet med lys, det har vært ekstra rengjøring og søppeltømming i de arabiske bydelene, veier er blitt reparert, det er blitt organisert kulturelle tilstelninger og idrettsarrangementer, matkuponger er blitt delt ut til fattige og vannstasjoner er på plass for pilegrimene.

– I år har vi investert mye i å bedre byens utseende og infrastruktur, og som aldri før har vi satset på kulturelle begivenheter for innbyggerne. Vi jobber dessuten hele tiden videre mot målet om å forbedre levestandarden for innbyggerne i Øst-Jerusalem, sa ordføreren.

Lokale muslimske ledere og bydelsledere takket ordføreren for tiltakene under ramadan og generelle tiltak for å utjevne forskjeller mellom bydeler og folkegrupper i Israels hovedstad.

– Lenge var bydelene i øst preget av forfall, men nå føler vi at vi er på rett vei, ikke minst takket være prosjekter som ordføreren står bak, sa en lokal leder, før han beklaget søndagens og mandagens opptøyer på Tempelplassen.

Status quo

Tilstedeværende arabiske journalister anklaget derimot israelske myndigheter for å ha endret «status quo» og at det var dette som førte til sammenstøtene mellom israelsk politi og muslimske ungdommer som forskanset seg i al-Aqsa-moskeen. De siste årene har Israel valgt å stenge adgangen til Tempelplassen for jøder og turister de siste ti dagene i ramadan, men i år besluttet en å holde åpent for alle.

En representant for politiet svarte at dette slett ikke hadde noe med «status quo» å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De gangene vi har stengt Tempelberget for jøder og turister har det kun vært gjort av sikkerhetsmessige årsaker, sa han.

Begrepet «status quo» viser til den eksisterende ordningen som regulerer hvem som skal ha tilgang til området der blant annet al- Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger. Området blir av både muslimer og jøder ansett som hellig. Den eksisterende ordningen går ut på at Jordan organiserer den islamske stiftelsen som administrerer området. Muslimer får lov til å be på plassen, mens jøder kan besøke området, men ikke be.

– Støtter politiet

Nir Barkat understreket at han støttet politiets avgjørelse.

– Tempelhøyden skal være åpen både for muslimer og jøder. Dette gjelder også under ramadan. I Jerusalem er det også til enhver tid hundrevis av turister fra hele verden som ønsker å besøke dette unike stedet, sa han.

I etterkant av sammenstøtene søndag og mandag, har politiet likevel valgt å stenge adgangen for jøder og turister til etter ramadan.

Jerusalem er et viktig pilegrimsmål for muslimer i Israel og de palestinske områdene under ramadan. Under fredagsbønnen kan mellom kan over 150.000 muslimer besøke Tempelhøyden.