Riksantikvaren freder klosterruin
Med fredningen av anlegget rundt Reins kloster i Rissa i Sør-Trøndelag, er en nasjonalskatt sikret for ettertiden.
Riksantikvaren har nå fredet bygningene som ligger i umiddelbar nærhet til det historisk svært viktige klosteret som Riksantikvaren overfor NRK Trøndelag beskriver som en nasjonalskatt.
– Dette må være et av Norges mest spennende anlegg. Her finner vi spor etter menneskelig aktivitet gjennom flere hundreår, fra vikingtid og frem til i dag, fra klosterruiner til embedsmannsgård på 1700-tallet og storskala gårdsdrift på 1800-tallet, sier riksantikvar Jørn Holme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
LES: Riksantikvarens framstilling av historien på Austrått
Liten rest
Reins kloster er i dag en forholdsvis liten rest av en klosterruin som var en del av den opprinnelige Rein kongsgård i Rissa, ytterst på nordsida av Trondheimsfjorden.
Klosteret er nært knyttet til den faktiske personen Inger Ottesdotter Rømer, udødeliggjort av Henrik Ibsen i hans skuespillFru Inger til Austrått, forfattet i 1857, drøyt 300 år etter hennes drukningsdød.
Sigrid Undset har også sterkt bidratt til klosterets posisjon i den norske bevissthet. Romanfiguren Kristin Lavransdatter har sine siste leveår i Reinsklosteret.
Kongsgård
Viking-tidens norske kongekapittel er sterkt knyttet til storgården ved innseilingen til Trondheim. Kong Olav Kyrre ga omkring 1070 gården til Skule Tostesson Kongsfostre som ble stamfar til kong Inge Bårdsson og hans yngre halvbror, tronepretendenten hertug Skule Bårdsson.
I forbindelse med reformasjonen ble gården igjen krongods. Inger Ottesdotter Rømer var landets største godseier, med gårder mange andre steder også. Hun var tipoldermor til Ove Bjelke som i 1655 bygde Austråttborgen. Den står der fortsatt.
Krevende vedlikehold
Hans Henrik Hornemann, dagens eier, benytter om vinteren bare 3-4 av hovedhusets omkring 30 rom.
– Man blir vant til å bo i et hus som rommer et museum, men det er krevende å ta vare på, sier Hornemann til NRK.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
SE: Omvisning i hovedhuset på Austrått
I dag er gården fortsatt en av de største landbrukseiendommene i trøndersk målestokk, selv om deler av den opprinnelige eiendommen er fradelt.
I tillegg til selve klosterruinen, finnes det en gjenreist trekirke på området. På grunn av sin alder er klosterruinen automatisk fredet, og Riksantikvarens fredning nå omfatter det større gårdsanlegget med hovedbygningen, en meieribygning, fjøset, en borgstue og deler av hage- og parkanlegget.
