– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg

Regjeringen lanserer 23 tiltak for å bekjempe folks hatefulle ytringer.

– Spenning og kjedsomhet ser ut til å være viktigere enn en sterk følelse av hat, sier Marjan Nadim, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

Hun er prosjektleder for firerapporter om hatefulle ytringer som Institutt for samfunnsforskning la fram mandag. Samtidig la regjeringen fram 23 tiltak i sin ferskestrategi mot hatefulle ytringer for de neste fire årene (se faktaboks).

– Det må være lov med temperatur og sterke meninger, men hatefulle ytringer går over grensen til å spre hat og trakassering, sier statsminister Erna Solberg.

Hun harselv opplevd netthets.

– Skadelig ytring

– Hatprat er kjempealvorlig og nitrist uansett. Vi har mange, mange eksempler på at folk i vår organisasjon blir utsatt for hatefulle ytringer, sier Eirik Aimar Engebretsen i FRI- Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Det kan tenkes at det er lettere å endre holdningene til de som bedriver hatprat ut av kjedsomhet, men hatprat er skadelig for demokratiet, ytringsfriheten, og ikke minst for de som rammes av det uavhengig av hva som motiverte avsender. Vi må derfor arbeide mot alle former av hatprat, sier Engebretsen.

Avsendere

Institutt for samfunnsforskning har gått gjennom anmeldelsesstatistikk, en rekke studier nasjonalt og internasjonalt, samt gjort egne undersøkelser.

De har slitt med å kartlegge omfanget av hvor mange som kommer med hatefulle uttalelser, fordi anmeldelsesstatistikken er mangelfull.

Men forskerne har funnet ut litt om hvem avsendere for hatprat er og hva som motiverer dem.

For det første er det ikke uvanlig at avsender og mottakere kjenner til hverandre. Videre står menn oftere bak netthets enn kvinner. Netthat kommer oftere fra folk med lavere utdanning, men også fra personer med gode posisjoner i samfunnet, ifølge forskerne.

– Politikernes retorikk kan ha større konsekvenser enn mannen i gatas, påpeker Nadim.

Kjedsomhet

Når det gjelder motivasjonen for å bruke hatefulle ytringer, publisere krenkelser på internett eller stå bak hatkriminalitet, skulle man kanskje tro at det motiveres av - nettopp - hat.

– Hat mot enkelte grupper er en mindre viktig motivasjon. Viktigere er det med spenning, oppmerksomhetssøken og moro. En del ser på det som en del av et spill. Noen forskere sier man heller bør snakke om boredom speech, kjedsomhetsprat, enn hatprat, sier Nadim.

Hun peker på at det også er en nettkultur for å bruke stygt språk på visse deler av internett.

Solberg mener at avsendere av hatprat må få høre at det er uakseptabelt.

– Det er ingen tvil om at det er lettere å prøve ut ting når du sittet i et anonymt rom og snakker med folk du ikke kjenner. Men dette rammer andre mennesker på en måte som gjør at man bør tenke seg om, sier statsministeren til Dagen.

Sprer informasjon

Andre viktige motivasjoner er å opplyse og informere om ens meninger.

– Folk ser ikke nødvendigvis på det de ytrer som krenkende, men opplysende. De sprer informasjon og forsvarer sin gruppe eller ideologi, sier prosjektlederen.

En annen motivasjon er å forsterke gruppeidentiteter på nett, ofte for ekstremistiske grupper.

– Slik skaper de en følelse av felles identitet og felles mål, sier Nadim.

Uansett motivasjon, er det ikke tilfeldig hvem som blir ofre for «spillet» eller hatytringer.

– Her gjenspeiles tankene om hvem som er annerledes, avvikende og ikke hører hjemme i samfunnet. Her ligger det tunge og kulturelle strukturer som preger hvem som blir ofre, sier Nadim.

Forskerne fant at trusler og hatytringer kan skremme folk til å trekke seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.

– Andelen som trekker seg tilbake er høyere blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Også kvinner er mer forsiktige. Dersom enkeltgrupper skremmes bort, kan det i ytterste konsekvens være en demokratisk utfordring, sier forsker Audun Fladmoe.

Forskerne fant også at trusler mot en person kan påvirke hele gruppen vedkommende identifiseres med.

– Islamofobi og homofobi påvirker muslimer og skeives helse, ikke bare fordi de selv er direkte utsatt, men fordi de har kjennskap til at andre grupper opplever denne type hat, sier forsker Helga Eggebø, seniorrådgiver ved KUN senter for kunnskap og likestilling.

Bekjempe hat

Shoaib Sultan i Antirasistisk senter og selv muslim, mener det er viktig å forstå hva som ligger bak hatprat.

– Men det viktigste er å se på hva vi kan gjøre for å bekjempe hatytringer, sier han.

– Mange sprer netthat fordi de kjeder seg. Bør de heller få seg en fotball eller strikketøy i stedet?

– For all del, det er mange sunne aktiviteter folk kunne drevet med i stedet. Vi får håpe vi kan gi dem alternativer og at noen av dem faktisk bruker dem. Det klart vi må forstå hva hatprat kommer av for å kunne komme med effektive mottiltak, sier Shoaib.

– Dersom motivet bak hatytringer ikke er hat, er det kanskje en indikasjon på at det bør forskes mer på ideologi som motiv, sier Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Hun kommenterte forskningsrapportene i etterkant av lanseringen i går.

Døving peker på at ideologi ikke nødvendigvis er hat, men en verdensanskuelse og overbevisning om noe man tror er riktig og rett.

Les mer:«Et fritt samfunn kan være ubehagelig»