Savner plan mot menneskehandel

Et halvt år etter handlingsplanen skulle vært lagt frem er den fremdeles i utredningsfasen. – Vi er utålmodige, sier Olav Lægdene, som leder et senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

I desember uttalte justisminister Anders Anundsen (Frp) at de var helt i «sluttspurten» med handlingsplanen mot menneskehandel. Et halvt år senere er planen fremdeles ikke lagt frem.

– Har forsinkelsen fått noe innvirkning på arbeidet deres?

– Jeg vil ikke si det. I praksis er det den gamle handlingsplanen som gikk ut i 2014 som gjelder. Det mest spennende er hvordan handlingsplanen blir utformet. Det er vel så viktig at handlingsplanen er god, som at den kommer tidsnok, sier Lægdene.

– Hvordan opplever du at denne regjeringen prioriterer menneskehandelsspørsmålet sammenlignet med tidligere regjeringer?

– Det er hverken mer eller mindre prioritert, sier han til Dagen.

Sendte brev

Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, sendte i forrige uke et brev til justisminister Anders Anundsen (Frp) hvor hun stilte spørsmål ved den stadig utsatte handlingsplanen.

«Var det riktig å informere Stortinget om at departementet var helt i «sluttspurten» med handlingsplanen, og at den skulle komme på «nyåret», når den over et halvt år etter fremdeles ikke er kommet?», spurte Andersen.

– Hvilke konsekvenser har mangelen av handlingsplan hatt for arbeidet mot menneskehandel?

– Det er vanskelig å si. Det er tydelig at det ikke har vært prioritert, og at regjeringen har vært mer opptatt av å skremme asylsøkere enn å sikre at de ikke er ofre for menneskehandel, sier stortingsrepresentanten til Dagen.

Andersen viser til en rapport fra forskningssiftelsen Fafo som har avdekket at flere barn på asylmottak er ofre for menneskehandel, og sier at konsekvensene av dette er at man ikke beskytter de aller mest utsatt menneskene i samfunnet.

– Det er ikke et moderne, sivilisert samfunn verdig, sier hun.

Olav Lægdene tror årsaken til utsettelsen er at departementet arbeider med et standardisert system for identifisering av ofre for menneskehandel, et såkalt «National Referral System» (NRO).

Hensikten er å styrke samarbeidet mellom politienheter, myndigheter og frivillige organisasjoner som arbeider med å bekjempe menneskehandel.

I dag har gjerne ulike byer og politidistrikt forskjellige definisjoner på hva det innebærer å være et offer, og varierende rutiner på hvordan de imøtekommer ofrene som fanges opp.

– De må iverksette en standard for identifiseringsarbeid. I den forbindelse er det viktig at de sikrer like standarder for alle, slik at tallene for ofre blir mest mulig pålitelige, sier Lægdene.

Tidligere har det vært usikkerhet forbundet med tallene for ofre i Norge.

– Det å finne ut hvordan man skal lage et standardisert system tar tid, og det er derfor denne prosessen stopper opp, sier han til Dagen.