Trangere for troen etter Charlie Hebdo

Kan kristne studenter dele ut flygeblad på universitetet? Kan barn snakke om Jesus med vennene sine? Nå skal det franske folk lære hva religionsfrihet er.

Hun kaller det å rydde opp i misforståelser, Nancy Lefèvre. Som juridisk rådgiver i Den evangeliske allianse i Frankrike (CNEF) er hun engasjert i organisasjonens kampanje som skal lære det franske folk hva tros- og samvittighetsfrihet virkelig innebærer.

– Fransk lov gir nemlig mye større frihet for religiøse grupper enn folk flest later til å tro, sier Lefèvre, da Dagen møter henne på et møte om nettopp trosfrihet i Istanbul.

LES:Du mener det bare fordi du er kristen

Anti-religiøst

Nancy Lefèvre har latt seg intervjue i Dagen før. I 2013 fortalte hun om CNEFs engasjement i den nasjonale kampanjen mot likekjønnet ekteskapslov i Frankrike. Tusener demonstrerte i gatene i Paris den våren. Frontene var harde. Forkjempere for det klassiske synet på ekteskapet ble arrestert da de spiste nistematen sin utenfor senatet, iført t-skjorter med bilde av mor, far og barn.

– Frankrike er blitt et anti-religiøst samfunn, sa Nancy Lefèvre til Dagen etter dette.

Nå er Frankrike midt i en stor diskusjon om ytringsfrihet i media, på skoler og på andre offentlige plasser. Ett av spørsmålene som diskuteres er om religiøse argumenter kan brukes i politikken. Et annet handler om religion kan være synlig på offentlige steder.

Debatten ble enda mer opphetet etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i fjor.

Franske kristne ser med bekymring at sekulære krefter prøver å presse religionen ut av det offentlige rom og inn i privatsfæren.

Utruste

I CNEF ønsker de å hjelpe franske kristne til å gjenerobre det offentlige rom. Derfor har de lansert kampanjen «Fri til å si det» (Libre de le dire). Målet er både å utruste kristne til å bli mer bevisst sine egne rettigheter, og å opplyse allmennheten gjennom utspill overfor politikere og media.

– Det var et stort gap mellom hva folk flest forsto som «religionsfrihet» og hva loven faktisk gir rom for. Vi vil fylle dette gapet, sier Lefèvre.

Spørsmålene folk diskuterer er mange. Er det for eksempel greit at barn snakker om Jesus med vennene sine? Kan kristne studenter dele ut flygeblader på universitetet og invitere til kristne møter? Kan prester forkynne det de vil i kirkene? Kan man be på offentlige steder? Kan du som arbeidstaker reservere deg mot visse oppgaver med henvisning til troen din?

For å svare på spørsmålene har CNEF laget en bok omlaïcité, prinsippet om skille mellom stat og religion. De har også produsert en serie små hefter med spørsmål, svar og argumenter som tematisk retter seg mot skoler, universiteter, arbeidsplasser, kirker og det offentlige rom.

Staten og religionen

Laïcité har lange tradisjoner i Frankrike. Ett av målene til CNEF-kampanjen har vært å vise hva dette prinsippet handler om.

–Laïcité er basert på tre prinsipper som er slått fast av høyesterett, forklarer Lefèvre.

– For det første skal staten være nøytral og ikke diskriminere mellom innbyggerne. Dette betyr likevel ikke at borgerne trenger å være nøytrale, og staten og de religiøse gruppene kan ha dialog og samarbeid.

– For det andre hvilerlaïcité på prinsippet om frihet for tanke, tro og samvittighet. Staten skal sikre borgernes religionsfrihet.

– Og for det tredje handler det om pluralisme. Staten må garantere pluralisme, ellers kan den ikke kalles demokratisk.

Et av president Hollandes valgkampløfter før han ble valgt i 2012, var å blankpusse Frankrike som sekulær stat. Men kritikerne mente etter hvert at staten under Hollande ikke bare var nøytral i religiøse spørsmål, men ble direkte fiendtlig innstilt til religion.

–Laïcité er imidlertid flott hvis det er rett forstått, og fransk lov gir religionsfriheten god beskyttelse, mener Lefèvre. Problemet er at man de siste årene har sett tendenser til at sekularister har tøyd nøytralitetskravetfor langt og at religionsfrihet er blitt definert svært snevert.

Charlie Hebdo

Forberedelsene til kampanjen «Fri til å si det» begynte før terrorangrepet mot Charlie Hebdo og ble lansert like etterpå. De to terrorangrepene som rystet Paris i fjor påvirket det religiøse klimaet på hver sin måte, forteller Nancy Lefèvre.

Hun opplevde at mange av reaksjonene etter Charlie Hebdo var direkte anti-religiøse.

– Katolikker, muslimer, protestanter og jøder fornemmet en sterk sekularistisk bølge, samtidig som offentlig debatt handlet om den såkalte «retten til blasfemi», sier hun.

CNEF engasjerte seg til forsvar for ytringsfriheten, men sa likevel offentlig at «vi er ikke Charlie». Som kristne tok de avstand fra mange av holdningene som satiremagasinet sto for.

– Bataclan-angrepet i november hadde en annen karakter enn det første. Det rettet seg mot hele det franske samfunnet, mot selve den franske levemåten. Franske muslimer var rammet på samme måte som andre borgere. Nå var reaksjonene dominert av et ønske om å vise toleranse og leve fredelig sammen. De anti-religiøse holdningene var mindre synlige.

Muslimer og ateister

Serien med hefter er i utgangspunktet laget med tanke på utruste kristne, men Nancy Lefèvre forteller at hun også har delt dem ut til sine muslimske venner.

– Vi arbeider for tros- og samvittighetsfrihet for alle. Kristne, muslimer, buddhister og ateister, sier hun.

– Hvis du elsker din neste, vil du ønske at han skal ha de samme rettighetene som du selv. Religionsfriheten er universell. Det handler om det bibelske prinsippet om å gjøre mot andre slik som du vil at de skal gjøre mot deg. Og det handler om at vi alle har samme verdi som mennesker.

I løpet av mars blir det siste heftet i serien lansert, men kampanjen er tenkt å vare helt frem til presidentvalget neste år.