Ingen feiring for fem år med Niqab-forbud

Fem år etter at Niqab-forbudet ble innført i Frankrike, får saken lite offentlig oppmerksomhet.

«Dette er min måte å si nei til en regjering som har frarøvet meg min frihet», sier en tilslørt kvinne ved navn Leila. Før loven ble innført praktiserte hun ikke troen sin regelmessig, har hun innrømmet overfor dagsavisen Le Monde.

Populært forbud

Det er fem år siden Frankrike nedla forbud mot at kvinner skulle dekke hele ansiktet i det offentlige rom. Bare en sjelden gang ser en muslimske kvinner som er fullstendig tildekket i gatene i Paris, Lyon eller Marseille.

Forbudet ble innført nesten enstemmig i det franske parlamentet fordi det var så populært. I dag er det knapt et tema i de tilbakevendende debattene om plassen som de fem millioner muslimene skal ha i landet som begrenser religionens rolle i det offentlige rom.

At niqab-spørsmålet har gått fra å være en nasjonal debatt til bare å bli litt mer enn en fotnote, sier mye om fransk politikk der lovgivere er flinke til å vedta lover men ikke alltid like flinke til å håndheve dem. Forbudet mot niqab, som blir sett på som et tegn på spredning av radikal islamisme, har ikke stanset enkelte muslimske kvinner fra å gå med plagget som et tegn på trass mot et samfunn som de sier ikke godtar dem.

Konvertitter

I den muslimske verden er forbudet blitt vidt kritisert. Ifølge enkeltpersoners vitneutsagn ser både de utenlandske militante muslimene og de franske IS-rekruttene dette som en grunn til at Frankrike er blitt skyteskive.

Sosiolog Agnès De Feo, som har studert problemet i et tiår, sier at tilslørte kvinner før 2010 for det meste var fromme tradisjonalister. Nå er mange av dem konvertitter til islam som føler at de får makt ved nettopp å omfavne den radikale utgaven av islam som loven skulle slå ned på.

Det er derfor ikke så overraskende at det store flertallet av politikere som støttet forbudet for fem år siden ikke snakker så mye om det nå. Fremdeles debatterer de hvordan reaksjonene skal være på muslimske tradisjoner som de mener ikke passer inn i det franske samfunnet.

Engasjementet for forbudet oppstod i 2009 da noen ordførere rapporterte at muslimske kvinner hadde møtt opp i niqab da de skulle gifte seg i sitt lokale rådhus. Dette ble oppfattet som et brudd på «laïcité», som for mange franskmenn er en av pilarene i samfunnet. Begrepet, som gjerne oversettes med «sekularisme» eller «skillet mellom kirke og stat», innebærer at religion blir nøytralisert i det offentlige rom eller fullstendig forvist derfra.

Støtte

Meningsmålinger har vist at minst to tredjedeler av franskmennene støtter et niqab- og burkaforbud. I praksis retter niqabforbudet seg mot et plagg som bare cirka 2.000 kvinner antas å bære. Franskmenn har kun sett heldekkende burkaer på bilder fra Afghanistan.

Etter måneder med debatt om hvordan et forbud ville beskytte kvinner mot radikale forkynnere og strenge menn som presser dem til å dekke seg til, kom lovforslaget «Forbud mot tildekking av ansiktet i offentlighet». Det seilte gjennom nasjonalforsamlingen med 335 mot én stemme og i Senatet med 246 mot én stemme. En bot på 150 euro er alt en risikerer for å kle seg i niqab.

Spørsmålet om hvorvidt forbudet er effektivt, oppstod raskt.

«Vi har andre, mye viktigere oppgaver å ta oss av enn å jage burkaer, om dere kan unnskylde at jeg sier det», sa en tjenestemann i politiets fagforening.

I fattige områder med stor muslimsk befolkning, fant politiet det også vanskelig å utstede bøter til lovovertrederne. Da polititjenestemennene spurte en tilslørt kvinne om å vise frem sitt identitetskort i Trappes i 2013, førte det til tre dager med opptøyer, inkludert et angrep på den lokale politistasjonen. I denne forstaden til Paris holder en liten, men radikal muslimsk gruppe til.

Måtte forlate operaen

I blant kan en se niqaber ved turistattraksjonene i Paris, som Eiffeltårnet og Champs Elysées. Det blir antatt at det er turister fra de persiske Gulf-statene som bærer dem.

I fjor måtte et par forlate Opera Bastille under en fremføring av Verdis La Traviata fordi skuespillerne oppdaget en tilslørt kvinne på første rad, og truet med å avbryte stykket dersom hun ikke tok av seg sløret eller forlot forestillingen.

Denne type behandling er det imidlertid få turister som har opplevd. I stedet deler politiet ut få bøter jevnlig, for det meste i fattigere nabolag. Trenden ser ut til å støtte opp om sosiolog De Feos konklusjoner.

Fersk innenriksstatistikk viser at 1.546 bøter er blitt delt ut innen 1. september i år: 234 av disse i 2011, 332 i 2012, 383 i 2013, 397 i 2014 og 200 hittil i år. Det er ingen tilbakemeldinger om at menn har betalt boten på 15.000 euro som deles ut til den som tvinger en kvinne til å bære slør.