Dagen kjempet mot jødehatet på 30-tallet

Allerede i 1934 skrev Dagen på lederplass om nazi-ideologien at «den lyser rødt av voldsdåd og blod».

Det er blitt hevdet - med rette - at Dagen i mellomkrigstiden nærmest var profetisk i sine analyser og kommentarer til det som var i ferd med å skje ute i Europa. Avisen hadde et særlig fokus på jødehat og antisemittisme.

* Klikkher for å komme til e-avisen – og for å søke i det historiske arkivet (iarkiv-guiden kan du få mer info)

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ubehersket hat

Dagen-journalisten Arne Giverholt var en av de skarpeste norske kritikere av Hitler og nazismen. Flere ganger på begynnelsen av 1930-årene uttrykte han bekymring for jødenes situasjon i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

«En av de mest framstøtende sidene ved Hitlers nasjonalsosialisme er det ubeherskede hat til jødene», skrev han.

Dagen hadde sine korrespondenter i Tyskland som sendte telegrammer til avisen. Ikke alle av disse forstod betydningen av det som holdt på å skje i landet. 15. april 1933, het det i en rapport fra signaturen H.R.M.:

«At det er av nasjonalsosialistiske grunner jødene bekjempes, er feilaktig. Denne oppfatningen finnes bare utenfor Tyskland. Bevegelsen har intet imot å la jødene leve i fred når de ikke lenger dominerer ledende stillinger.»

Kirken svikter

Dagen påpekte ved flere anledninger at det både var trist og alvorlig at den kristne kirken i Tyskland sviktet jødene. Ja, kirken holdt på å utvikle seg til «en kirke kun for kristne av arisk rase», bemerket avisen.

Spesielt syntes Dagen at det var tragisk at flere norske til dels fremtredende teologer forsvarte det som skjedde i Tyskland.

Arne Giverholt kommenterer dette i en artikkel i avisen 11. mai 1933:

«Det som skjer i Tyskland i dag, er så rystende og tragisk at en føler seg mest fristet til ikke å skrive et ord mer om det tyske diktaturet. Og det synes meg ufattelig at det selv utenfor Tyskland finnes protestanter som ikke forstår at nazirevolusjonen er et av de alvorligste slag som noensinne har rammet den protestantiske delen av kristenheten.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Utrenskninger

I månedsskiftet juni/juli 1934 foretok Hitler blodige utrenskninger i nazibevegelsen i Tyskland. Uønskede elementer skulle vekk.

Med bakgrunn i disse hendelsene kunne en på lederplass i Dagen 3. juli 1934, blant annet lese følgende analyse:

«Det har i den tyske nazibevegelse vært et islett av identitet som har vunnet den venner også blant norske kristne. Som et særlig aktivum har man betraktet viljen og evnen til moralsk opprydning. De moderne massebevegelser virker som en psykose. De siste begivenheter i Tyskland er et nytt varsko til kristenfolket om å være på vakt og ikke la seg rive med av massesuggesjonens malstrøm, enten den nå heter kommunisme eller nazisme. Denne malstrømmen trekker mot dypet, og den lyser rødt av voldsdåd og blod.»