Det er 20 år siden Norge sa nei til EU i en folkeavstemning 28. november 1994. Siden den gang har EØS-avtalen vokst til 10.000 rettsakter. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB scanpix

Europaministeren starter ikke ny EU-kamp

20 år etter Norges nei til EU har Norge innført 10.000 av Unionens regler. Men europaminister Vidar Helgesen byr ikke opp til ny medlemskapsdebatt.

Om få dager er det nøyaktig 20 år siden Norge avviste EU – for andre gang.

– Det hadde vært betydelig mer innflytelse involvert i å sitte ved bordet der. Men det er rammebetingelsene vi jobber innenfor, sier Helgesen på besøk i Brussel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han møter et pressekorps bestående av to norske journalister etter et møte i EØS-rådet, det viktigste treffpunktet Norge har med EU.

Kronikk: Norges forhold til EU. – Forestill deg overraskelsen vår da vi ble mottatt av en embetsmann i EU-kommisjonen med et varmt håndtrykk og den vennlige hilsenen: «Vel, brødre, skal vi begynne med en bønn?»

Norge sa nei

I 1994 var Helgesen Høyres ja-general og trodde på en stemningsendring i folket. Den kom ikke. 28. november sa 52,2 prosent av nordmenn nei.

– Den kvelden var en nedtur, sier Helgesen.

20 år senere vil han fortsatt stemme ja «hvilken som helst dag», men nå har han i stedet ansvaret for å prøve å styrke norsk innflytelse i prosessene som leder til stadig nye EU-regler i EØS-avtalen.

10.000 av dem er det blitt på 20 år.

– Det er klare begrensninger når det gjelder den politiske tilgangen, sier han til NTB.

– Det må vi kompensere på gjennom målrettede samtaler med EU-kommissærer og mer arbeid opp mot Parlamentet. Og det blir stadig viktigere for oss å arbeide aktivt overfor hovedsteder, for mye av de viktige beslutningene drives derfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lederartikkel: Hva i all verden skal vi med EU?

Motstand

Også uten medlemskap skjer tre firedeler av Norges utenrikshandel med EU. Nesten alt olje- og gassalg går til europeerne.

Nordmenn sier de føler seg tett knyttet til Europa, men over to av tre sier i dag nei til medlemskap. Langt flere enn i 1994.

– EU har de siste årene bare dreid seg om krise, og det gjør det fortsatt, sier Helgesen og mener dette forklarer mye av skepsisen.

– Jeg ser jo hvor landet ligger opinionsmessig, fortsetter han om hvorfor han ikke vil sette medlemskap på dagsordenen igjen.

– Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er for norsk EU-medlemskap. Men politikk er også å forvalte velgernes mandat, og de gikk i 2013 til et valg hvor EU-medlemskap ikke var et tema i det hele tatt.

Europaministeren er imidlertid sikker på at spørsmålet vil dukke opp igjen.

– At det kommer igjen på et eller annet tidspunkt, det er det ingen tvil om – om det er om fem år eller femti.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også: Liten plass til EU-«ja»

EØS

EØS-avtalen ble mellomløsningen i 1994. Intet medlemskap, men tilgang til EUs indre marked om Norge følger Unionens regler. Hovedbildet mener Helgesen er at EØS fungerer etter hensikten: å sørge for adgang til Norges viktigste markedsplass.

– Det som nok er underkommunisert i offentligheten, er at absolutt alle samfunnsområder i Norge påvirkes av EU hver dag, mener han.

Med sikkerhet tilbake som høyaktuelt tema i Europa 25 år etter Berlin-murens fall, mener han at Norge i tillegg har et nytt dilemma.

– Det er to organisasjoner som er viktige for sikkerheten i Europa, og Norge sitter bare ved bordet i den ene av den, sier han etter at regjeringen har valgt å følge samtlige EU-vedtak mot Russland.

Les også
Nei til EU varsler omkamp om EØS
Les også
«Europa må legge av seg pessimismen, finne en ny giv»
Les også
Navlebeskuende EU-debatt
Les også
Norges forhold til EU
Les også
EU - et sete for Antikrist?