Dette kan bli fremtidens eldreomsorg

En lokal barnehage samarbeider med et sykehjem i Skien. – Et modellprosjekt, sier professor Jon-Roar Bjørkvold.

Målet er å etablere relasjoner mellom barn og eldre i nærmiljøet gjennom musikk, kunst og kultur.

«Samspill, mer helse og livsglede» er tittelen på prosjektet som musikk- og helsearbeider Kjersti Gunnersen i LilleFot barnehage i Gulset menighet i Skien i Telemark har utviklet.

Nylig fikk barnehagen nær to millioner kroner til å fremme konseptet nasjonalt.

– Barnehager har tradisjon for å synge og opptre på sykehjem ved juletider og en sjelden gang ellers. Men vi vil noe mer. Derfor besøker vi alle avdelingene på Gulset sykehjem hver måned, sier Gunnersen.

Det betyr at samtlige 120 beboere får nærkontakt med barn og omvendt. I samarbeid med aktivitøren på hjemmet deltar barna ofte på trim og bakedager.

– Det hender vi dropper innom ellers også, på vei hjem fra tur for eksempel. Det er alltid populært. Dessuten inviterer vi alltid våre eldre venner til vårfesten og til påskespillet vårt, forteller hun.

– Vi bruker musikk bevisst og ser hvordan det kommuniserer og stimulerer små og store mennesker fysisk som psykisk, sier prosjektlederen.

Fordi de er sammen ofte blir de godt kjent og opplever hvordan vennskap vokser fram.

– Vi omtaler forresten alltid beboerne på sykehjemmet som vennene våre. Noen generasjonsmøter er rett og slett magiske, smiler Gunnersen.

Venner

Det er flott at barna kan de gamle sangene, synes Rolf Melleby, tidligere musikklærer, nå pensjonist og beboer på Gulset sykehjem.

Å få besøk av barna fra LilleFot barnehage liker han godt.

– Det beste med barn er at de er så åpne og ærlige. De spiller ikke skuespill, fastslår Rolf.

Rolfs særlige venn er Sanna. Og det er gjensidig.

– Jeg kjenner Rolf, erklærer Sanna K. Trøstholm (4).

Sammen synger de «Ro, ro din båt» så det virkelig gnistrer. Før det har de lagt sangleken «Har du sett Per Sjuspring danse?» bak seg.

Barnehagebarna har framført utdrag fra «Hakkebakkeskogen» også, med Signe i hovedrollen som Klatremus. Hilde Sjøgren Jakobsen har ledet an i «Kongen befaler» og fått både barn og voksne med på hermeleken.

– Jeg har ikke barn selv, men blir alltid glad av å være sammen med de små, fastslår Ellen Mathisen, også beboer i tredje etasje på Gulset.

- Jeg gleder meg til hver gang barnehagebarna kommer.

Kvikner til

Barnehagen og sykehjemmet er ikke alene om å stå i bresjen for økt samspill mellom generasjonene i lokalmiljøet. Nærmiljøsenteret i bydelen er også inkludert i prosjektet. Barna deltar jevnlig på senterets seniortreff. Trengs det voksne musikere til det årlige påskespillet, lar de seg finne der.

– Personalet i barnehagen er selvsagt høyt motivert, men det er også staben ved nærmiljøsenteret og sykehjemmet, konstaterer Gunnersen.

– Samarbeidet med barnehagen er til stor berikelse for beboerne våre, sier enhetslederne Vera Stordalen og Håvard Lobben-Seth ved Gulset sykehjem.

– Vi ser det på kroppsspråket til de demente. Sangen og musikken er språk som binder sammen og skaper tillit. De slapper åpenbart av og koser seg, sier Stordalen.

– De har gjensidig glede av hverandre. Barna synes det er spennende å møte de eldre, og beboerne våre kvikner til, supplerer Lobben-Seth.

Helse og livsglede

LilleFot barnehage har 64 barn fra ett til seks år. Alle er inkludert i Samspill-prosjektet. De ansatte har fått undervisning og praktisk opplæring i hvordan generasjonsmøtene kan fungere best mulig.

– Flere av dem hadde ikke vært så mye sammen med eldre og måtte ut av sin komfortsone. Men erfaringene er bare gode. Dagsformen varierer selvsagt både hos barn og voksne, men samværene fremmer alltid helse og livsglede for alle parter. Foreldre og pårørende gir også gode tilbakemeldinger, oppsummerer Kjersti Gunnersen.

En god del barn har sjelden nærkontakt med besteforeldre.

– Da er det desto viktigere å lære gamle mennesker å kjenne. Til og med ta på dem, sier aktivitør Mari Sandaaker på sykehjemmet.

– Vi har beboere her med et utseende som man skulle tro kunne virke litt skremmende på barna og som kanskje heller ikke har et forståelig språk, men ungene tar dem i handa og hilser likevel. Vi presser dem ikke. Det er flott å se.

– Vi hører stadig om travelheten på sykehjemmene. Har staben tid til dette?

– Lenge før vi ble med i Samspill-prosjektet har vi på sykehjemmet vært opptatt av å ivareta et godt miljø. Etter å ha vært på kurs med Lise Næss, spesialist i eldrepsykologi, har vi brukt hennes «brikkeprosjekt» for å organisere dagen. Hver dag er det en eller flere på hver avdeling som har ansvar for å tenke miljø og trivsel, forteller Sandaaker.

– Det flotte med sang og musikk er at selv demente aktiveres, påpeker hun.

– Sang- og musikkområdet i hjernen er noe av det siste berøres av demens. Selv om de kan ha mistet språket på alle andre områder, sitter ofte sangtekster igjen.

Musisk verdiskaping

Jon-Roar Bjørkvold, som nettopp har gitt ut bok om norske barnesanger, bekrefter Sandaakers utsagn.

– Lengst sitter barnesangene fra vi var små. Barnesanger knytter derfor mennesker i første og siste fase av livet sammen. Det første vi møter er sangen, og sangen er det siste vi mister. Livsreisen mellom disse fasene burde være preget av forbildelæring, det vil si at yngre lærer av de eldre. Slik er det dessverre ikke lenger, sier Bjørkvold.

Professoren mener vi har fått en aldersmessig ghettofisering av samfunnet som snarest bør brytes.

– Kun ved å være sammen med eldre lærer barn å bli gamle selv. Det er viktig lærdom. Dessuten sparer man de gamle for mange tabletter ved å bringe barn og eldre sammen slik man gjør på Gulset og noen få andre steder i Norge. Det er et modellprosjekt som gir stor verdiskaping i ordets musiske forstand, konkluderer den pensjonerte musikkprofessoren.

Les også: